Undersøkelse i barnevernsaker

Generelt

Beskrivelse

Dersom det har kommet en henvendelse til barneverntjenesten og det er grunn til å anta at henvendelsen kan føre til tiltak, plikter barneverntjenesten snarest å undersøke forholdet.

Gjeldende lov og regelverk

Barnevernloven §4-3

Behandlingsprosessen

Saksgang

Undersøkelsessakene fordeles til saksbehandlerne på eget møte. Det skal også der avgjøres om undersøkelsen skal starte med mottaksmøte. Det er en hovedregel at det i utgangspunktet skal være 2 saksbehandlere i undersøkelsessaker. Innhenting av informasjon skal i utgangspunktet skje i samarbeid med familien. Offentlig myndighet skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av loven plikter offentlige myndigheter å gi opplysninger, jf. § 6 - 4 i barnevernloven. I enkelte saker kan det være behov for å bruke en sakkyndig til å utrede deler av en sak. Undersøkelsen skal munne ut i en konklusjon, enten henleggelse av saken, eller iverksettelse av ett eller flere tiltak. I de tilfeller tiltaket hører inn under Fylkesnemndas myndighetsområde, regnes undersøkelse som gjennomført når barneverntjenesten har sendt saksframlegget til Fylkesnemnda. Når det finnes påkrevd kan barnevernadministrasjonens leder kreve bistand fra politiet til gjennomføring av undersøkelse og til fullbyrdelse av vedtak, jf. § 6 - 8 i barnevernloven.

Saksbehandlingstid

Fristen for å gjennomføre en undersøkelse er 3 mnd. I særlige tilfeller kan fristen være 6 mnd.

Klagemulighet

En undersøkelse etter §4-3 kan ikke påklages.

Andre opplysninger

Dato opprettet

25.04.2008

Dato oppdatert

28.09.2011

Gyldig fra

25.04.2008

Gyldig til