Kjæresten ba Lise si opp jobben for å skrive

Inne på rommet Hedda på Ibsenhuset møter vi en livlig og engasjert forfatter, nemlig Lise Forfang Grimnes.

Av Anine Konstanse Fjellvang.

Hun starter foredraget med å spørre publikum hva de liker å lese og se på. Historier og hverdagshendelser er det som blir en bok, forteller hun. Forfang forteller en spennende historie om hva som gjorde at hun ønsket og bli forfatter. Onkelen hennes fortalte henne en sann historie for 15 år siden, som han opplevde. Når hu fortalte kjæresten om dette ba han henne si opp jobben sin og skrive en bok, siden det var det hun drømte om.

Onkelen skulle kjøre bil til Trondheim en ettermiddag. Han kjørte gjennom Østerdalen som er en kjedelig vei med mye skog. Han ble utrolig trøtt, og selv om han lukket opp vinduet, drakk kaffe, eller satt på radioen så var han trøtt. Alt han så var frontlyktene som lyste opp asfalten, hørte på regnet og vindusviskerne og det ble mørkere og mørkere. Han fikk øye på en busslomme, der stod det en jente som haiket, men han pleier ikke plukke opp haikere så han kjørte forbi. I det han kjørte forbi så han at hun var våt og frøys. Så han snudde, og jenta hoppet inni baksetet. Hun skulle hjem 3 km unna. Rundt svingen kom de til en kirke, og forbi kirken lå det en gård, der bodde hun. Likevel insisterte hun på å gå av ved kirken. Hun forsvant inn i skogen uten å lukke bildøren etter seg. I det han snur seg for å lukke døren får han øye på et skjerf. Det var tydeligvis gjenglemt fra denne jenta, men det nyttet ikke å rope etter henne. Han bestemte seg for å kjøre opp til gården for å levere det, og det var en voksen dame som lukket opp døren. Han introduserte seg selv og fortalte hvorfor han kom. Damen ble helt rar i ansiktet. Bak henne hang det et bilde av jenta han hadde kjørt hjem. Han pekte og sa at det var den jenta han kjørte hjem, og som glemte skjerfet. Damen ble enda mer rar. «Ja, det er bilde av min datter, og ja det er hennes skjerf. Men hun døde i en bilulykke 3 km nede i veien her.»

Forfang ble så inspirert av historien og tenkte at slike historier ville hun lage og underholde andre med. Likevel så tok hun aldri tak i drømmen helt til kjæresten fikk nok av å høre på drømmen hennes da hun var 35 år gammel. Etter to og et halvt år ble hun ferdig med boken «Kaos Hjerte». Og så kom oppfølgeren «Blodskraft».

Hun viser frem kjente spill, bøker og filmer. Alle disse er inspirert av et gammelt eventyr eller en historie, sier hun. Derfor kom min bok «Kaos Hjerte» gjennom nåløyet og ble utgitt. Jeg blir inspirert av Huldra, Nøkken og Draugen. Det er det som vekker interesse. Det kunne vi også se hos publikum.