Bystrategi Grenland

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Hva er Bystrategi Grenland?

Bystrategi Grenland er et regional samarbeid om areal, transport og klima.
Det er et forpliktende areal- og transportsamarbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer med et høyt ambisjonsnivå og langsiktig fokus. Gjennom dette skal Grenland bidra til å følge opp de nasjonale klimamålene og skape en attraktiv og konkurransedyktig byregion.

I Bystrategisamarbeidet har vi et fokus på Areal- og transportplan Grenland, Belønningsordning og Bypakke Grenland.

Samarbeidspartnere i Bystrategi Grenland

Bane Nor  Statens vegvesen  Telemark fylkeskommune  

Bamble kommune  Porsgrunn kommune  Siljan kommune  Skien kommune

 

Mer informasjon om Bystrategi Grenland.

 

Byutredning Grenland

De neste ti årene er det forventet en stor økning i antall reiser i de største byområdene. Det er ikke ønskelig med økning i personbiltransporten, så økningen i antall reiser må skje som sykling, gange eller bruk av kollektivtransport. De ni største byområdene i Norge har laget såkalte byutredninger som viser hvordan de skal nå dette nullvekstmålet i personbiltransporten. Grenland er ett av dem. Byutredningen er en transportfaglig utredning som vil være en del av grunnlaget for forhandlingene med staten om fase 2 av Bypakka. Disse forhandlingene vil munne ut i en avtale som kalles en byvekstavtale som omfatter både bypakke og andre statlige midler.

Byutredningen viser hvordan ulike kombinasjoner av kollektiv-, sykkel- og gangeløsninger, sammen med parkerings- og bomavgifter kan benyttes for å nå målet om nullvekst i personbiltransporten. Kombinasjonene kalles virkemiddelpakker. Tiltak som bidrar til mindre bilkjøring, og som har blitt testet i de ulike virkemiddelpakkene, er:

  • Bedre gang- og sykkelveier
  • Bedre kollektivtilbud
  • Bruk av ny teknologi (bilpool-app, enklere billettsystem osv)
  • Tettere arealbruk
  • Høyere og differensierte bomtakster (dyrere i rush- og for foruensende biler)
  • Restriktiv parkeringspolitikk

 

Eksempler på ulike kombinasjoner av virkemidler for å få mindre bilkjøring: I alternativ 1 er det lagt vekt på parkeringsrestriksjoner og fortetting. I alternativ 2 er det høyere bomtakster som skal bidra mest, mens det i 3 satses omtrent like mye på flere tiltak. Illustrasjon: Michelle Gigi Stoltenberg

Byvekstavtaler

Befolkningsveksten i byer kan ikke løses med mer biltrafikk. Det vil skape miljøproblemer, og det vil ikke være plass på veiene. I Stortingets klimaforlik er målet at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange - det såkalte nullvekstmålet.

For å sikre at de største byområdene i Norge, inkludert Grenland, er i stand til å oppfylle nullvekstmålet vil staten inngå egne avtaler med byene. Disse byvekstavtalene utarbeides etter forhandlinger der finansiering av transport- og miljøtiltak, og spesielt tilrettelegging for kollektivtrafikk, sykkel og gange, er viktige temaer. Avtalene vil bestå av en rekke tiltak og virkemidler som bompengefinansierte bypakker, midler til veg og jernbane, arealtiltak og belønningsmidler. Partene i byvekstavtalene forplikter seg til å bidra med finansiering og tiltak på sine ansvarsområder. Kommuner og fylkeskommuner forplikter seg samtidig til å sørge for en arealbruk i byområdene som øker kollektivbruken og gjør det enklere å være syklist og fotgjenger. Forhandlingene om byvekstavtale for Grenland vil starte opp i løpet av 2018.

 

Belønningsordningen

Belønningsordningen er en tilskuddsordning for byområder som satser på kollektivtransport og bedre forhold for de som sykler og går.

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene er en statlig tilskuddsordning der byområdene kan søke om midler innenfor områdene arealbruk, sykkel og gange, kollektivtransport, restriktiv bilbruk og miljøvennlig transport generelt.

Fireårig avtale med Samferdselsdepartementet

Fra 2013 – 2016 fikk Telemark fylkeskommune, Porsgrunn, Siljan og Skien kommuner 240 millioner kr. gjennom en belønningsavtale med Samferdselsdepartementet. Høsten 2017 signerte Grenland en ny fireårig avtale og fikk 250 nye millioner kr.

Gjennom belønningsavtalen forplikter Grenland seg bla. til å oppfylle det statlige 0-vekstmålet. Dette innebærer at all vekst i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange.


Hva brukes midlene til?
En stor del av belønningsmidlene har gått til «bussløftet» som er reduksjon i prisene på bussbillettene, økning av antallet bussavganger og tung satsing på markedsføring og kampanjer.
Ellers er det gjennomført over 100 tiltak som styrer fremkommelighet for myke trafikanter.
Sluttrapporten for belønningsmiddelavtalen for Grenland 2013 – 2016 med vedlegg oppsummerer hva som er gjort.

Bruk av belønningsmidler i Skien
I Skien er det gjennomført flere tiltak som fortau, gang- og sykkelveger, sykkelparkering og opprusting snarveger.
Delkart nord og delkart syd viser tiltakene som er gjennomført i Skien.
Tiltakene er hentet fra Strategi og plan for myke trafikanter og Skien kommunes trafikksikkerhetsplan. Tiltakene må la seg gjennomføre i løpet av 1 til 3 år.

Følgende har blitt lagt vekt på når tiltakene skulle velges ut:
• Skoleveger
• Trafikksikkerhet
• Styrke sammenhenger – få gode sammenhengende fortau og gang- og sykkelvegløsninger over lengere strekninger
• Samkjøring med planer for vann og avløp

Sluttrapport belønningsmiddelavtalen for Grenland 2013 - 2016

Gjennomførte fysiske tiltak 2013-2016

Kampanjer gjennomført 2014-2016

Samlet oversikt bevilgninger 2013-2016

Du kan lese mer om ulike prosjekter i Skien og Grenland på nettsidene til Bypakke Grenland

 

Snarveger

Utbedring av snarveger er en av satsingene for å bedre fremkommeligheten for gående og syklende i Skien.
Strategi og plan for myke trafikanter legger til rette for gående, syklende og et mer attraktivt og universelt utformet transportsystem. Snarveger, som er ett av tiltakene i planen, er viktige bindeledd mellom gangruter og korter ned reiseavstanden for den gående og syklende. De blir benyttet både som skolevei og til fritidsaktiviteter. Snarveger forsvinner, blir fysisk stengt, gror igjen eller blir privatisert bort. Det er derfor viktig å bevare/ruste opp eksisterende snarveger.

Nedenfor ser du hvilke snarveger Skien kommune har valgt å ruste opp i 2015 - 2017. Opprustningen finansieres med belønningsmidler.

Snarveger rustet opp i 2015

Ferslewtrappa
Sted: Fra Øvre Elvegate til Tomtegata

Hva er gjort?

  • Grusing
  • Fjernning av vegetasjon
  • Reperasjon av håndløpere og trappetrinn
  • Nye lyspunkt i tunnel
  • Skilting av sti

Kostnad: kr 300.000

Frogner
Sted: Fra Bjørn Olavssons veg til Fredrik Rodes veg
Hva er gjort?

  • Grusing
  • Nytt lyspunkt
  • Satt opp håndløper/rekkverk
  • Satt opp brukonstruksjon over flomveg
  • Skilting av sti

Kostnad: kr 100.000

Klamra
Sted: Fra Bølevegen til Johan Schaaningsgate
Hva er gjort?

  • Skiftet ut deler av dagens grus med komprimerende grus.
  • Utbedret drenering.
  • Skilting av sti

Kostnad: kr 40.000

Borgestadskogen
Sted: Fra Gregorius Dagsonssgate til Borgestad kirkegård
Hva er gjort?

  • Fjerning av vegetasjon
  • To brukonstruksjoner ved våte partier er satt opp
  • Belysning i undergang
  • Flyttet deler av stien
  • Grusing
  • Skilting av sti

Kostnad: kr 250.000

Herman Baggersgate/Lundedalen
Hva er gjort?

  • Grusing
  • Fjernning av vegetasjon
  • Skilting av sti

Kostnad: kr 10.000


Snarveger rustet opp i 2016

Undergangen i Kverndalen
Hva er gjort?

  • Belysning
  • Aktivitetsfremmende tiltak
  • Trygghetsskapende tiltak
  • Utsmykning

Kostnad kr 200.000

Kapittelberget
Hva er gjort?

  • Grusing av sti
  • Skilting av sti
  • Attraksjonstiltak – opprustning av lekeplass, benker og sykkelparkering (ferdigstilles i 2017)

Kostnad kr 481.000

Skidar
Hva er gjort?

  • Asfaltert 90m i Orevegen. I tillegg vurderes det om banens sørside skal asfalteres.
  • Sti ned fra Skauen skole ned til banen skal utbedres

Kostnad kr 50.000

Mindebekken
Hva er gjort?

  • Ny bru over Mindebekken
  • Nytt gatelys fra krysset Nomevegen/Kompanivegen til Bamblevegen. En strekning på ca 240 meter.
  • Snarvegen er bygget i 1,8 meters bredde med knust asfalt som toppdekke.

Kostnad kr 300.000

Mindevegen
Hva er gjort?

  • Grusing og skilting av ny trasé via lekeplass. Ferdigstilles våren 2017

Kostnad kr 25.000

Sykkelparkering i sentrum
Hva er gjort?

  • Sykkelstativer ved Bryggeparken og offentlige institusjoner og bygg i sentrum. Steder er valgt, stativene monteres våren 2017.

Budsjett kr 150.000


Snarveger rustet opp i 2017 

Møblering i Lundedalen
Hva er gjort?

  • Møblering med benker er plassert. Heller kommer på plass våren 2018

Kostnad kr 300.000

Utredning bysykler
Hva er gjort?

  • Utredning av mulighet for å tilby bysykler i Skien er utført. Politisk beslutning om at det forhandles om bysykkelordning når avtale om reklamefinansiering skal utlyses i 2021. Ordningen bør omfatte Porsgrunn og Skien kommuner. 

Kostnad kr 150.000

Snarveger som planlegges rustet opp i 2018

Frognerlia
Hva skal gjøres?

  • Omlegging og grusing av sti mellom Frognerlia og Ove Geddes veg og fra Frognerlia til Sanssoucivegen

Budsjett kr 100.000

Tordenskioldsgate
Hva skal gjøres?

  • Grusing, vedlikehold og skilting av to stier

Budsjett kr 25.000

Publisert: 05.01.2017 15:32
Sist endret: 15.01.2018 15:30