Klima og miljø

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Klima og energiplan

Arbeidet med revidert Klima- og energiplan startet opp høsten 2015 og forventes vedtatt høsten 2017. Fram til da er Handlingsprogram Framtidens byer gjeldende.

Planprogram klima- og energiplan 2016-2021

Handlingsprogram Framtidens byer (klima og energiplan 2012-2016)

Hva kan du gjøre for miljøet?

Selv om mange av de virkelig store miljøtiltakene settes i gang på et overordnet nivå, er det mye du som privatperson kan gjøre for å bidra til en mer miljøvennlig hverdag. I tillegg til å bidra til å bedre miljøet kan det også være gøy og sunt for både lommeboka og helsa. En generell oversikt over gode tips den enkelte kan gjøre for å leve mer miljøvennlig finner du på nettsidene til Naturnvernforbundet og Framtiden i våre hender.

Forbruk og avfall

Forbruksmønsteret til den enkelte er et viktig utgangspunkt for hvor miljøvennlig man er i hverdagen. Ikke minst er det viktig å tenke nøye gjennom hva man kjøper. Noen spørsmål du kan stille: Har du virkelig behov for produktet? Er det av en kvalitet som gjør at det varer lenge, eller kjøper du søppel ved at det går raskt i stykker? Er det et miljøvennlig produkt, eller inneholder det miljøskadelige stoffer? Medfører produksjonsprosessen miljøskadelige utslipp? Kan produktet resirkuleres når det har gått ut av bruk?

For å redusere avfallsmengden du produserer som privatperson er det, i tillegg til å nøye vurdere hva du kjøper, også viktig å ta godt vare på det du allerede har! Her er reparasjon av ødelagt utstyr, gjenbruk av klær og ting og eventuelt bytte ting med andre viktige stikkord.

Nettsider med tips
Ta vare på det du har 

Framtiden i våre hender gir deg tips om miljøvennlige klær miljøvennlig og opplevelsesrik fritid  og miljøvennlige tiltak for data og elektronikk 

Naturvernforbundet tips til miljøvennlige klær 

Hvert år kaster nordmenn ca. 355 000 tonn spiselig mat til en verdi av 20 milliarder kroner. Det tilsvarer at en barnefamilie kaster hver femte handlepose med mat og utgjør et årlig CO2-utslipp fra rundt 437 000 biler. Hver og en av oss kan gjøre en innsats både for miljøet og lommeboka ved å kaste mindre mat. Tips om miljøriktig mat, og hvordan du kan unngå å kaste mat 

Energibesparelser

Som privatperson er det mye du kan gjøre for å spare energi. Ikke minst kan det være store muligheter for å spare energi i egen bolig. Dette kan du gjøre både ved å gjennomføre tiltak i eksisterende bolig som bedre isolering, bytte vinduer, overgang til varmepumpe og ikke minst ved å gjøre fornuftige valg når du skal bygge ny bolig.

denne nettsiden får du informasjon om hva du kan gjøre i hverdagen for å spare energi – i tillegg til at du får andre gode tips om hvordan du kan gjøre boligen din mer miljøvennlig. Enova er et statlig foretak som skal være en pådriver mot lavutslippssamfunnet. På deres hjemmesider finner du blant annet tips til hvordan du kan gjøre gode energivalg i boligen din, både eksisterende og dersom du skal bygge ny.

Transport

Transport er den største kilden til utslipp av klimagasser i Norge. En reisevaneundersøkelse fra Grenland i 2014 viser at en gjennomsnittsreise i regionen er 11.8 kilometer lang og varer i 23 minutter, og at bilreiser utgjør ca 85 % av transportarbeidet. Dette betyr at det er et stort potensiale for at flere kan transportere seg mer miljøvennlig ved å bruke mer kollektivtransport samt å gå og sykle oftere. Overgang til nullutslippsteknologi som f.eks elektriske biler og biler på biogass vil også redusere klimagassutslippene. Nordmenn reiser oftere på ferie med fly. Utslipp fra disse reisene er med på å gi et ikke ubetydelig bidrag til utslipp av klimagasser. Norge er et flott reisemål, og du kan bidra til en mer miljøvennlig hverdag ved å eksempelvis bruke tog i Norge i ferien framfor å bruke fly til utlandet.

Nettsider hvor du får mer informasjon om hvordan du kan transportere deg mest mulig miljøvennlig i hverdagen
Bypakka     Framtiden i våre hender   Naturvernforbundet

Tilpasning til klimaendringer – hva kan den enkelte huseier gjøre?

Klimaet er i endring. Vi opplever at det blir både mildere og våtere og mer svingninger rundt frysepunktet. Disse endringene kan ha stor negativ betydning for boligene våre. Det er imidlertid mye du som huseier kan gjøre for å redusere og forebygge effektene av klimaendringene.  

Tiltak som kan gjøre huset ditt mer motstandsdyktig for effektene av klimaendringene

Miljøsertifisering

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifiseringsordning for virksomheter som vil dokumentere at de har systematisert miljøhensyn i bedriften. Mer enn 5000 virksomheter i Norge er sertifisert.

Bedriftene som er sertifisert, må oppfylle ulike krav innen systemer, arbeidsmiljø, energi, avfall, transport og innkjøp. Det er utarbeidet krav for ulike typer bransjer. Bedriften må igangsette en intern prosess i bedriften for å dokumentere at man tilfredsstiller kravene som er utarbeidet for sin bransje. Til dette arbeidet benyttes innleid konsulent og sertifisør. Når bedriften er godkjent får bedriften overrakt et sertifikat som bevis på at kravene er tilfredsstilt. Utlevering av sertifikat gjøres som oftest av ordføreren. For å opprettholde sertifiseringen må bedriften re-sertifiseres hvert tredje år. Mer informasjon om ordningen kan du lese på Miljøfyrtårns nettside

Grønt utviklingsfond

Bystyret vedtok i møte 15.desember 2016 å etablere et Grønt utviklingsfond for Skien kommune. Formålet med fondet er å igangsette og stimulere prosjekter og tiltak som gir positive klima- og miljøeffekter i Skien. Dette kan for eksempel være grønn næringsvirksomhet med bærekraftige løsninger, grønn byutvikling, tiltak med tilpasninger til klimaendringer eller tiltak som støtter opp under en bærekraftig utvikling.

Målgruppene er først og fremst privatpersoner, næringsliv eller frivillige lag- og foreninger. Hovedutvalg for klima, næring, miljø og friluftsliv (HOKMNF) utgjør fondets styre. Fortrinnsvis skal midler tildeles innen utgangen av første kvartal hvert år, men kan i spesielle tilfeller fravikes hvis styret finner det hensiktsmessig. I januar 2017 står det kr. 500 000 på fondet.

Vedtekter Grønt utviklingsfond
Saksdokumenter og vedtak bystyret 15.12.2016 

Luftkvalitet og forurensing

Lokal luftkvalitet 

I løpet av et døgn puster et voksent menneske inn ca. 10 000 liter luft. Derfor er  kvaliteten på lufta svært viktig for den enkeltes helse. Ut over den direkte helsemessige effekten på mennesker har luftkvaliteten også betydning for planter.

Luftkvaliteten i Skien

Luftkvaliteten i Grenlandsområdet er i dag mye bedre enn på 1970 - tallet. Dette henger hovedsakelig sammen med reduksjoner i de lokale industriutslippene fra 1970 og fram til idag. I samme periode har imidlertid utslipp fra vegtrafikken økt og utgjør nå hovedkilden til den lokale luftforurensningen.

Oversikt over luftforurensing i Grenland

I oktober 2002 ble det vedtatt en nasjonal forskrift om lokal forurensning. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet på følgende parametere:

  • svevestøv
  • nitrogenoksider
  • nitrogendioksid
  • svoveldioksid
  • benzen
  • karbonmonoksid
  • bly

Grenseverdiene skal ikke overskrides etter 2005 og 2010. Forskriften er laget med utgangspunkt i EUs direktiver for lokal luftkvalitet. Gjennom denne forskriften er kommunen gjort til lokal forurensningsmyndighet for luftkvalitet, og er gitt myndighet til å pålegge tiltak for å bedre luftkvaliteten.

Klimaforholdene

Klimatiske forhold vil ha betydning for den lokale forurensningssituasjonen. Om vinteren når luften er kald og stillestående kan luftforurensningene hope seg opp nær industribedriftene og bilvegene.

Overvåkning av luft

I Grenlandsområdet utføres det kontinuerlig overvåkning av luftkvalitet. Resultatene fra disse målingene viser at det i enkelte perioder har vært verdier på parameteren svevestøv (PM10) som har vært over den grenseverdien som er satt i forskrift om lokal luftkvalitet. Hovedkilden til forurensning av svevestøv er kjøring med piggdekk på bar asfalt, men periodevis kan luftkvaliteten i enkelte boligområder også bli dårlig som et resultat av bråtebrenning og vedfyring.

Forurensing av grunn

Grunnen  forurenses når miljøgifter slippes ut på bakken eller graves ned. Årsakene til forurensning av grunnen kan blant annet være gamle utslipp fra ulykker, industri og annen næringsvirksomhet eller fra gamle avfallsfyllinger. Miljødirektoratet har kartlagt de viktigste lokalitetene med forurenset grunn i Norge. Informasjon om slike lokaliteter i Skien kan finnes ved å trykke på linken nedenfor og søke på Skien kommune. 

Kart som viser forurenset grunn

Fjernvarme i Skien

Det er etablert et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg på Nylende. Anlegget leverer varmt vann gjennom rørsystem til oppvarming av større næringsbygg. Skien fjernvarme er ansvarlig for anlegget og de jobber kontinuerlig med utbygging av rørnettet.

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold i Skien

Arealene i Skien kommune spenner fra kystområdene ved Frier opp til fjellpregede områder i Luksefjell. Det betyr at det biologiske mangfoldet har stor variasjon, med mange forskjellige arter med svært ulike krav til leveområder innenfor kommunegrensen.

De rike kalk- og basaltområdene nord og øst for Gjerpensdalen inneholder et rikt biologisk mangfold. De viktigste truslene mot det biologiske mangfoldet er arealinngrep og nedbygging av leveområder, overbeskatning, forurensning, klimaendringer og spredning av nye arter. Skien kommune ønsker å ta hensyn til biologisk mangfold gjennom sin arealplanlegging og har i den sammenhengen gjennomført kartlegging av både naturtyper og arter. Disse registreringene er tilgjengelig på  miljødirektoratets naturbase og artsdatabasen. Noen av de artene som finnes i kommunen er spesielt sårbare og er registrert i en egen database over slike sårbare arter, den såkalte rødlista.

Spredning av fremmede arter kan utgjøre en stor fare for de stedegne artene ved at de fortrenger de artene som finnes i et område. Slik spredning kan gjøres via innføring eller utsetting av arter som ikke finnes i området fra før. Dette kan gjøres både bevisst, eksempelvis ved utsetting av fisk eller ubevisst, eksempelvis ved frø som fester seg på klærne. I svartelista  finnes en oversikt over hvilke arter som ikke er ønsket i Norge. Et eksempel på en slik uønsket fremmed art i Skien kommune er Tromsøpalme; Heracleum persicum.

Ønsker du å vite mer om biologisk mangfold, se miljøstatus og  miljølæres nettsider .

Publisert: 26.10.2016 14:59
Sist endret: 22.03.2017 07:40