Landbrukseiendom

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Konsesjon

Alle erverv av fast eiendom, herunder erverv ved arv, gave, kjøp og stiftelse av bruksrett over 10 år, er undergitt konsesjon. Som erverv regnes også erverv av andeler eller parter i en eiendom.

Konsesjon ved erverv av fast eiendom er regulert av konsesjonsloven. Formålet med loven er å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet.
Les mer om konsesjon.

Skal du søke konsesjon?

Søknad om konsesjon SLF-359

Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom skal sendes landbrukskontoret til behandling. Det er viktig at den
er fullstendig utfylt, og at samtlige vedlegg følger med. Søknaden skal gi opplysninger om erververen (kjøperen) og den eiendom det gjelder. Formålet med ervervet samt vilkår for ervervet må oppgis. 
Legg ved kopi av skjøte, takst, kart, målebrev, kjøpekontrakt, og evt. andre dokument som foreligger i forbindelse med overdragelsen (nødvendig dokumentasjon er listet opp på søknadsskjema). Søknad om konsesjon skal fremmes innen 4 uker etter at erverver fikk hand om eiendommen.

For søknader om konsesjon kreves det saksbehandlingsgebyr -
Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker .  

For søknader om konsesjon kreves det saksbehandlingsgebyr som beregnes av oppgitt overdragelsessum:

  • 3 promille av første million,
  • 2 promille av det overskytende omsetningsverdi.

Minstegebyr er kr 750.- og maksimalt gebyr kr 15.000.

Gebyrkrav sendes ut når søknaden er mottatt og behandling skjer ikke før gebyret er registrert innbetalt.

Skal du overta eiendom konsesjonsfritt?

Det er mange unntak fra konsesjonsplikten. For eksempel gjelder ikke konsesjonsplikt eiendom du overtar fra nære slektninger. Også andre forhold kan føre til at overdragelsen unntas konsesjonsplikt.

Eksempler på overdragelser som ikke trenger konsesjon (listen er ikke uttømmende):

  • Bebygd eiendom mindre enn 100 daa (dersom ikke mer enn 25 daa av eiendommen er fulldyrka og/eller overflatedyrka).
  • Ubebygd enkelttomt for bolig- eller fritidshus dersom tomten er under 2 daa, og godkjent/regulert til dette formål. Konsesjonsfriheten er betinget av at tomten(e) blir bebygd innen 5 år (har man ingen planer om dette søkes det om konsesjon på vanlig måte).
  • Erververen er eierens ektefelle eller i slekt med eieren eller eierens ektefelle i rett oppstigende eller nedstigende linje, eller i eierens eller ektefellens første sidelinje til og med barn av søsken, eller i svogerskap med eieren i rett oppstigende linje forutsatt at eieren har sitt konsesjonsforhold i orden.
  • Erververen er odelsberettiget til eiendommen. I disse tilfellene skal det kun fylles ut skjema om "Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom mv.".

Egenerklæring behandles gratis.

Egenerklæring om konsesjonsfrihet lastes ned fra siden til Landbruksdirektoratet. Det finnes flere egenerklæringer:

  • LDIR-356 Egenerklæring om konsesjonsfrihet i kommuner med nedsatt konsesjonsgrense brukes kun i Brevik og Sandøya.
  • LDIR-360Egenerklæring om konsesjonsfrihet ved erverv av fast eiendom  brukes i andre områder i kommunen.


Erververen må sende erklæringen til kommunen for bekreftelse. Erververen må deretter sende den bekreftede egenerklæringen til Kartverket for tinglysning av ervervet.

Deling av landbrukseiendom

En eiendom som benyttes eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk, kan kun deles etter samtykke fra kommunen.

Ved avgjørelse om samtykke skal det tas hensyn til:
  • om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området,
  • godkjente planer som foreligger for arealbruk etter plan- og bygningsloven,
  • kulturlandskapet.
Det er viktig å merke seg at selv om ett eller flere vilkår for deling er oppfylt, gir ikke det en automatisk rett til samtykke. Samtykke til deling kan gis dersom:
  • samfunnsinteresser av stor vekt taler for det,
  • deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastningen eiendommen kan gi.
I forbindelse med et samtykke til deling av landbrukseiendom kan det settes vilkår som er nødvendige for å ivareta lovens formål.

Alle som ønsker å dele en eiendom må sende inn søknad om opprettelse av ny grunneiendom.  Ved opprettelse av ny grunneiendom blir det etablert en ny selvstendig eiendom med eget  gårds- og bruksnummer. Søker må være eiendommens eier, her definert som hjemmelshaver i følge grunnboka hos Statens kartverk.
 
Alle hjemmelshaverne til alle berørte eiendommer må samtykke i søknaden. Andre som søker på vegne av hjemmelshaver må fremlegge fullmakt, firmaattest, skifteattest eller lignende.
Les mer på sidene til Landbruksdirektoratet.

Framtidig bruk av den eiendommen som deles må være i tråd med gjeldende reguleringsplan eller overordnede planer. Opplysninger om arealbruk gis av servicesenteret.

Gebyr for behandling av delingssøknader etter plan- og bygningsloven og gjennomføring av oppmålingsforretning etter matrikkelloven reguleres av kommunale gebyrer.

Delingssøknader som også skal behandles etter jordloven får et tilleggsgebyr.

Priser for behandling etter pbl: Byggesaksgebyrer

Hvordan søker du om deling?

Servicesenteret gir søknadsskjema for deling av grunneiendom med nødvendige vedlegg, nabovarselskjema med oppgave over naboer og situasjonskart.

Søknaden sendes Byggesak og eiendomsskatt, Henrik Ibsensgate 2, tlf 35 58 10 00 Postboks 158, 3701 Skien

Kommunen sjekker at søknaden er korrekt og fullstendig utfylt med nødvendige vedlegg.

Vedlegg til søknaden

  • Situasjonskart i målestokk 1:1000 eller 1:500 som viser ny grense og forslag til ny bebyggelse.
  • Gjenpart av nabovarsel med kvittering for at varsel er sendt/gitt.
  • Rekvisisjon av oppmålingsforretning for søknadspliktige tiltak etter pbl § 20-1 bokstav m.
  • Beskrivelse av ny atkomst og tilknytning til VA.

Dersom byggesaksenheten finner at søknaden må behandles etter særlover, sendes denne videre til berørte instanser til behandling. Saker som berører landbrukseiendommer må behandles etter jordloven og sendes landbrukskontoret til behandling. Vedtak etter jordloven returneres byggesaksenheten for endelig avgjørelse. Byggesaksenheten fatter det endelige vedtaket om fradeling.

Kommunen forestår kartforretningen etter at fradelingstillatelsen er gitt og eventuelle vilkår som er satt i fradelingstillatelsen er oppfylt.

 

Odel

Odelsloven har regler om odelsretten og åsetesretten. I Europa er det bare Norge som fortsatt har en lov om odelsrett. En odelseiendom er en eiendom som er stor nok til å odles, og hvor slekten har eid eiendommen i 20 år.

Arealkrav:
Eiendommer som kan odles må ha mer enn 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog. Dette er rene arealgrenser. Har eiendommen for lite jord eller skog, så kan den aldri bli odelseiendom.

Du kan sjekke i Gårdskart hvor mye jord og skog en eiendom har.

Fulldyrka jord er definert som "jord som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying". Overflatedyrka jord er "jord som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig".

Mer informasjon om odel 

 

Boplikt

I konsesjonsloven finnes det tre former for boplikt. Lovbestemt boplikt er for nær slekt eller odelsberettigede som overtar landbrukseiendom. Boplikt kan også settes som vilkår i konsesjonssak. For små eiendommer kan boplikt være betingelse for konsesjonsfrihet i en kommune med forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullgrense).
I våre kommuner har kun Porsgrunn dette -
 Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Porsgrunn kommune, Telemark

Boplikt innebærer at du innen ett år fra overtakelsen må bosette deg på eiendommen og bor der i minst 5 år. Du må søke konsesjon hvis du ikke har til hensikt å oppfylle boplikten. I vurderingen av søknaden om konsesjon skal kommunen legge særlig vekt på:

  • hensynet til bosettingen i området,
  • om overtakelsen av eiendommen innebærer en driftsmessig god løsning,
  • om overtakelsen ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og til kulturlandskapet,
  • eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold.

Din tilknytning til eiendommen og livssituasjonen din kan tillegges vekt som et korrigerende moment.

Relevant regelverk om boplikt og søknadsskjema for konsesjon finnes på Landbrukdirektoratets hjemmeside.

Omdisponering av jordbruksareal

Dyrka og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matforsyningen på kort og lang sikt. Dersom eieren av en landbrukseiendom ønsker å bruke dyrket jord til annet enn jordbruksproduksjon, må det derfor søkes om tillatelse til dette.
Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark skjer ved at kommunen vedtar planer etter plan- og bygningsloven om at arealet skal brukes til annet enn landbruk. Det kan også skje ved at enkeltpersoner etter reglene i jordloven søker om å bruke hele eller deler av eiendommen til noe annet enn landbruksproduksjon. I tettstedsnære områder skal bruken av arealene som hovedregel reguleres av plan- og bygningsloven.

Driveplikt

Eier du eiendom med jordbruksareal, har du plikt til å sørge for at jorda blir drevet i hele eiertiden. Å oppfylle driveplikten innebærer at produksjonsegenskapene på jorda blir opprettholdt og arealet blir benyttet til vanlig jordbruksdrift. Det er ikke krav til driftsform, så lenge driften er slik at produksjonsegenskapene ikke blir dårligere over tid.

Du oppfyller driveplikten ved å:

  • drive selv
  • leie bort jorda til andre

Kårbolig

Eier av landbrukseiendom kan søke om oppføring av kårbolig eller fradeling av eksisterende kårbolig.

Ved oppføring eller fradeling av kårbolig skal det vurderes behovet for kårbolig i hvert tilfelle.
Det skal legges vekt på dyrehold, arbeidsmengden (årsverk), arealressurser og nærheten til alternative bosteder (bynært).
Ved fradeling skal det i tillegg vurderes driftsulemper for landbruket.

Fradeling av kårbolig i LNF-områder er i strid med arealformålet i kommuneplanens arealdel, og er betinget av at det kan gis dispensasjon etter plan- og bygningsloven.

I de tilfellene hvor Landbrukskontoret samtykker i at det er behov for kårbolig på eiendommen, må søker utarbeide en ordinær byggesøknad etter plan – og bygningsloven § 20-1. Hvis kårboligen ligger på dyrket eller dyrkbar mark må søknaden også behandles i forhold til omdisponering etter jordloven. Hvis eksisterende kårbolig ønskes fradelt, må det søkes om ordinær fradeling. Søknaden blir behandlet etter jordloven og plan- og bygningsloven. Vedtakene kan påklages.


Kontaktperson:

Publisert: 09.12.2016 12:49
Sist endret: 13.03.2017 10:56