22.-28. mai er det hudkreftuken 2023. Norge er ett av landene i verden som har høyest forekomst av hudkreft, og forekomsten er dessverre kraftig økende.
Den sterkeste økningen finnes hos kvinner, og hos de eldste. Dette henger sammen med solingsvaner, og at mange ha fått gjentatte solskader gjennom et langt liv.
Nesten alle tilfellene kunne vært unngått
Samtidig vet vi at om lag 2800 tilfeller av hudkreft kunne vært unngått hvert år. Det representerer nesten alle tilfellene i 2022. Hvis vi skal klare å utnytte dette forebyggingspotensialet, må vi sette hardere kluter til – både som samfunn og som individ.
Kraftigere tiltak kreves for å snu trenden
I 2018 fikk Norge en nasjonal UV/hudkreftstrategi, der målet er å redusere veksten i forekomst av hudkreft i Norge med 25% innen 2040. Men lite har skjedd for å forebygge hudkreft så langt. Australia er foreløpig det eneste av landene på «hudkreft-toppen» som har klart å snu trenden; de har blant annet innført rutiner for solbeskyttelse i barnehager og skoler, kjører jevnlige informasjonskampanjer, og solariumsbransjen er avviklet. Den nasjonale UV/hudkreftstrategien i Norge foreslår tiltak innen tre målområder for å redusere veksten i forekomst av hudkreft:
• Praktiske forebyggende tiltak på samfunnsnivå.
• Kunnskapskampanjer.
• Tidligere oppdagelse.
Solarier på vei ut
I 2022 arrangerte DSA (Direktoratet for Strålevern og Atomberedskap) en tilsynskampanje i alle landets kommuner. Resultatet av kampanjen i de 6 Grenlandskommunene var at det ble påvist avvik ved 65% av virksomhetene som ble kontrollert, og at antall solarier i de 6 kommunene er redusert fra 12 til 5 siden 2021. Dette er gode nyheter for folkehelsen i vår region, da rundt 9 av 10 tilfeller av hudkreft har sammenheng med for mye sol og solarium.
Bruk av solkrem (og solbriller)
I en undersøkelse av nordmenns sol-vaner utført i 2022, oppgav nesten 8 av 10 at de soler seg. 61% soler seg for å få farge. Av dem som ble solbrent hadde 55% ikke brukt solkrem. Det er faktisk også vanligere å bli solbrent når man gjør andre ting utendørs enn å sole seg – og flere blir solbrent her hjemme i Norge enn på reise i solrike land. Sjøsprøyt og bølger reflekterer solstrålene, og øker strålingen.
Sol er bra for helsa, men i små mengder. Det er når vi får for mye av UV-strålene at det kan føre til hudkreft. Uten beskyttelse kan du bli solbrent, og også snøblind. Det er derfor like viktig å beskytte øynene mot solen som det er å beskytte huden. For best solbeskyttelse bør du kombinere rådene nedenfor, og planlegge uteaktiviteter når sola ikke er på det sterkeste. Følger du solrådene, har du betydelig lavere risiko for føflekkreft og annen hudkreft.
Fem solråd som minsker risikoen for hudkreft
1. Begrens tiden i sterk sol.
Sola er sterkest om sommeren, og i timene midt på dagen.
2. Oppsøk skygge.
Refleksjonen fra vann, sand og snø gjør solstrålene mer intense, også i skyggen.
3. Bruk klær, noe på hodet og solbriller.
Klærne bør dekke mest mulig hud. En hatt med bred brem beskytter både ansikt, ører og nakke.
Flere tips om klær:
Vær særlig forsiktig med vinterblek hud, da er det lurt å ikke kaste klærne for brått.
Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerike og tettvevd tøy, desto bedre beskyttelse.
Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.
Klær med UV-beskyttelse kan være behagelig, for eksempel på stranda, i båt eller i land med ekstra intens sol.
Hatt med brem gir bedre skygge enn caps, som ikke beskytter nakken og ørene.
4. Bruk rikelig med solkrem; faktor 30 eller høyere.
Solkrem alene gir ikke nok beskyttelse, og bør brukes sammen med, ikke i stedet for, skygge og klær. Ikke forleng tiden i sola selv om du har smurt deg. Smør før du går ut, gjenta hver andre time og etter bading og svetting.
5. Ikke bruk solarium.
Det er ingen trygg nedre grense for hvor lenge du kan være i solarium.
Følg med på forandringer i huden
Vær oppmerksom på – og oppsøk fastlege – dersom en føflekk eller en ny flekk:
• Endrer form eller farge (spesielt til svart).
• Vokser.
• Klør.
• Blør eller danner sår.
• Får asymmetrisk form.
• Får ujevn farge.
• Får uklar overgang til normal hud.
Føflekkreft kan oppstå både i gamle og nye føflekker overalt på kroppen – inkludert i øyet og under negler.
Lær deg faresignalene – bruk et minutt på å lære deg hva du skal se etter for å oppdage føflekkreft (melanom) tidlig; ta føflekktesten her
Les mer om hudkreft her:
Hudkreft (ikke-melanom) - Kreftforeningen
Melanom (føflekkreft) - Kreftforeningen