Arkitektkonkurransen

Fase 1

I fase 1 av arkitektkonkurransen har tre arkitektteam jobbet parallelt i en åtte ukers periode, våren og sommeren 2018.

Oppstartsseminaret var den 30. april og midtveisseminaret er den 5. juni. Oppdraget ble avsluttet med en presentasjon av resultatene 29. juni. Denne presentasjonen kan du se på youtube/link fra bibliotekets facebookside (den er 3 timer lang, men du kan spole fram og tilbake).

Fase 1 ble lagt opp som en åpen dialog mellom arkitektteamene og kommunen. Målet var å få et best mulig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid, og politiske beslutninger, for prosjektet. 

Arkitektteamene ble valgt på bakgrunn av en anbudskonkurranse som vi hadde i februar og mars 2018. 
Det er utarbeidet et konkurransegrunnlag som arkitektteamene har jobbet ut i fra. Vi etterspurte arkitektteam med tverrfaglig kompetanse. De tre arkitektteamene har hatt kompetanse innen arkitektur, urbanisme, publikumsopplevelser, tjenestedesign og utstillingsdesign. 

De har jobbet med disse oppgavene: 
1. Analyser og synergier på begge lokaliseringsalternativene; Kulturkvartalet og Meierikvartalet, for å få et best mulig underlag for valg av lokalisering for Ibsenbiblioteket. 
2. Innspill og ideer til utarbeidelsen av rom- og funksjonsprogram til neste fase i prosjektet. Fokus på Ibsen i arkitektur og nye tjenester som innbyggerservice. 
3. Innspill på hvordan bærekraftsprinsipper kan gi føringer for videre utvikling av prosjektet.

Resultatene fra fase gir mange gode innspill og ideer til videre prosess. Dette er ikke slik det endelig blir, men det gir et godt underlag for videre arbeid. Skien kommune vil gjøre et utvalg av det som blir med videre i prosjektet. Norske arkitekters landsforbund og Bylivssentret har bistått oss i prosessen med fase 1 arkitektkonkurranse.

Arkitektteamene har vært sammensatt av disse firmaene:

Lag 1: JAJA arkitekter (DK) + Everyday studio (DK) + JAC studios (DK)
Lag 2: Arkitema arkitekter (DK/NO) + Rosan Bosch studio (DK) + Nan Dahlkild (DK) 
Lag 1 og 2 har arbeidet på disse to oppgavene: 1. Lokaliseringsanalyse 2. Romprogram og Ibsen-formidling

Lag 3 (Wildcard lag – unge nyetablerte firma): Holt O’Brien arkitekter (NO) + Gattaca (NO) + AP+E (IE) + De Gayardon Bureau (IT). 
Lag 3 har arbeidet på disse to oppgavene: 2.Romprogram og Ibsen-formidling 3. Bærekraft  

Underlagsdokumentene i arkitektkonkurransen er:

Ta en kikk på dem her:

Her kan du laste dem ned som pdf-filer:

Grunndokumentet 
Ibsen-prinsipper
Konkurransegrunnlaget 

En evalueringsgruppe utarbeidet en evalueringsrapport:

Her kan du ta en kikk på evalueringsrapporten, eller laste den ned som en pdf-fil.

Resultatene fra fase 1

Finnes som hefter og presentasjoner fra lagene, og vises i en utstilling som står på biblioteket høsten 2018.

Heftene fra alle tre laga kan du se på her:

Lag 1s innspill til romprogram og lokaliseringsanalysen  her.

Lag 2s lokaliseringsanalyse og innspill til romprogram

Lag 3s Lag 3s innspill til romprogram og bærekraft

 

Du finner de samme rapportene som nedlastbare pdf-filer her:

Lag 1 innspill romprogramLag 1 lokaliseringsanalyse,  

Lag 2 lokaliseringsanalyse og innspill romprogram

Lag 3 innspill romprogam og bærekraft.

 

Fase 2

Skien kommune har nå gjennomført arkitektkonkurranse for Ibsenbiblioteket på to lokaliseringsalternativer; Meierikvartalet og Kulturkvartalet. Konkurransen er gjennomført som to begrensede plan- og designkonkurranser.

Plan- og designkonkurransen er gjennomført for å gi et godt underlag for valg av lokalisering, for å få fram hvordan nasjonale oppgaver kan ivaretas, for kostnadsberegning av byggene og for å gi grunnlag for engasjement av arkitekt for videre prosjektarbeid.

I prekvalifiseringen våren 2019, ble det ble valgt ut tre arkitektteam/kontor for hvert lokaliseringsalternativ. De seks arkitektteamene har tegnet hvert sitt forslag til hvordan Ibsenbiblioteket kan bli. Plan- og designkonkurranse ble gjennomført høsten 2019.

Juryen skal nå kåre en vinner på hvert lokaliseringsalternativ.

Konkurransegrunnlag
Jurykriterier (vedtatt av formannskapet 23.04.19):

Overordnet arkitektonisk grep:

Samlet skal de arkitektoniske grep medvirke til å få et nøkternt ikonbygg, som gir rom for hverdagslivet og samtidig vekker oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt:

  • med referanser til og som tolker Ibsens verk.
  • gir form til Skien som den gode og inkluderende møteplassen.
  • skaper forbindelser mellom Ibsenbiblioteket, Ibsenhuset og byen, både visuelt og funksjonelt.
  • legger til rette for mangfoldig bruk, både effektiv hverdagsbruk, unike opplevelser og fordypning over tid.
  • integrerer funksjoner og tjenester i én institusjon på en arealeffektiv måte, der samme areal kan fylle flere funksjoner på ulike tider av døgnet.
  • gjør det lett å orientere seg og forflytte seg i bygget for publikum, i alle aldre og med ulike funksjonsnivåer.

Bærekraftige løsninger-miljømessig og økonomisk:

  • som etterstreber/beskriver løsninger som vil gi en vesentlig reduksjon i klimafotavtrykket (i forhold til sammenliknbare referansebygg).
  • har materialkvaliteter som tåler intensiv bruk over tid.
  • som sikrer lave driftskostnader i et livsløpsperspektiv.

Gjennomførbarhet:

  • konseptet skal kunne skaleres opp og ned, avhengig av endelige vedtak om økonomiske rammer og nasjonale oppgaver.
  • synliggjøre opp- og nedskaleringsmulighetene gjennom å prioritere hvilke deler av prosjektet som kan økes/reduseres dersom byggekostnadene skal tilpasses.
Juryens medlemmer (vedtatt av formannskapet 29.01.19)
  • Ordfører Skien kommune - Trond Ballestad (SP)
  • Varaordfører Skien kommune - Trude Tvedt (AP)
  • Representant fra opposisjonen Skien kommune - Emilie Schäffer (H)
  • Prosjekteier/kommunalsjef BDK – Karin Finnerud
  • Biblioteksjef – Henriette Stoltz
  • Prosjektleder Ibsenbiblioteket – Gunn Marit Christenson
  • Fagrådgiver Ibsen – Anette Storli Andersen
  • Arkitekt fra kommunen/plansjef – Olav Backe-Hansen
  • Sivilarkitekt MNAL Jan Erik B-J Rossow, Arkitekt MNAL, daglig leder og partner Vill Mer og Partner Vill Arkitektur
  • Sivilarkitekt MNAL John Arne Bjerknes, ARCHITECT, PARTNER, DESIGN LEADER I NORDIC — OFFICE OF ARCHITECTURE,
  • Sivilarkitekt MNAL Berit M. Ivsersen, sivilarkitekt MNAL, Børve Borchsenius Arkitekter AS

Jurysekretærfunksjonen vil bli ivaretatt av NALs konkurransesekretariat. Juryens sekretær er: Konkurranseleder i NAL/sivilarkitekt MNAL Gisle Nataas.

Se konkurranseforslagene her :

Kulturkvartalet alternativ A

Kulturkvartalet alternativ B

Kulturkvartalet alternativ C

Meierikvartalet alternativ A

Meierikvartalet alternativ B

Meierikvartalet alternativ C

 

Kulturkvartalet A - "Scenerom"

Se arkitektens presentasjonen av alternativ A i Kulturkvartalet.

«Scenerom» har tre hovedintensjoner: Et Ibsenbibliotek inspirert av teaterets anatomi, samle Ibsenbiblioteket, Ibsenhuset, Kulturskolen og koble det nye biblioteket både til byen og parken. Bibliotekets form og organisering er inspirert av teaterets anatomi der bygningens indre organisering styres av teaterscenes  logikk. “Scenen”, “scenetårnet”, “scenekjeller” og “sceneloft” er plassert i et sentralt bygningsvolum. Et vertikalt utstillingsrom strekker seg gjennom hele “scenetårnets” høyde. På toppen av “scenetårnet” ligger et 360 graders utstillingsrom. Etasjene er hovedsakelig  tegnet som åpne plan som kan endres på kort og lang sikt. Bygningen er monumental og foreslått med steinfasade, men uttrykket er og åpent med store glassflater og klare inngangsparti. I parken er det etablert en scene med et organisk formet amfi rundt. Det er foreslått et plassrom og storslått inngangsparti til biblioteket i Skistredet. Her knyttes også biblioteket, Ibsenhuset og Kulturskolen sammen. 

Bak "Scenerom" står følgende firmaer:
Transborder Studio AS (ARK) og Mosbach Paysagistes (LARK)

Transborder Studio AS (ARK):
Øystein Rø Espen Røyseland Magnus Hermstad Peter Brekke Skråvik Are Hagen Maja Egge Sipus Ingrid Roede Christopher Caleb Hansen

Mosbach Paysagistes (LARK): Catherine Mosbach Javier Irigayay Lingyu Peng Yihui Wang

Rådgivere: Kari Gravklev (scenograf) 
Even Smith Wergeland (kulturminnefag) 
Bollinger + Grohmann (RIB og klima) v/ Mirko Klein Agnes Weilandt

Her kan du se en presentasjonsvideo av bestillingen arkitektene fikk.

Juryens medlemmer (vedtatt av formannskapet 29.01.19)
  • Ordfører Skien kommune - Trond Ballestad (SP)
  • Varaordfører Skien kommune - Trude Tvedt (AP)
  • Representant fra opposisjonen Skien kommune - Emilie Schäffer (H)
  • Prosjekteier/kommunalsjef BDK – Karin Finnerud
  • Biblioteksjef – Henriette Stoltz
  • Prosjektleder Ibsenbiblioteket – Gunn Marit Christenson
  • Fagrådgiver Ibsen – Anette Storli Andersen
  • Arkitekt fra kommunen/plansjef – Olav Backe-Hansen
  • Sivilarkitekt MNAL Jan Erik B-J Rossow, Arkitekt MNAL, daglig leder og partner Vill Mer og Partner Vill Arkitektur
  • Sivilarkitekt MNAL John Arne Bjerknes, ARCHITECT, PARTNER, DESIGN LEADER I NORDIC — OFFICE OF ARCHITECTURE,
  • Sivilarkitekt MNAL Berit M. Ivsersen, sivilarkitekt MNAL, Børve Borchsenius Arkitekter AS

 Jurysekretærfunksjonen vil bli ivaretatt av NALs konkurransesekretariat. Juryens sekretær er: Konkurranseleder i NAL/sivilarkitekt MNAL Gisle Nataas.

Jurykriterier (vedtatt av formannskapet 23.04.19):

Overordnet arkitektonisk grep:

Samlet skal de arkitektoniske grep medvirke til å få et nøkternt ikonbygg, som gir rom for

hverdagslivet og samtidig vekker oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt:

– med referanser til og som tolker Ibsens verk.

– gir form til Skien som den gode og inkluderende møteplassen.

– skaper forbindelser mellom Ibsenbiblioteket, Ibsenhuset og byen, både visuelt og funksjonelt.

– legger til rette for mangfoldig bruk, både effektiv hverdagsbruk, unike opplevelser og fordypning over tid.

– integrerer funksjoner og tjenester i én institusjon på en arealeffektiv måte, der samme areal kan fylle flere funksjoner på ulike tider av døgnet.

– gjør det lett å orientere seg og forflytte seg i bygget for publikum, i alle aldre og med ulike funksjonsnivåer.

Bærekraftige løsninger-miljømessig og økonomisk:

– som etterstreber/beskriver løsninger som vil gi en vesentlig reduksjon i klimafotavtrykket (i forhold til sammenliknbare referansebygg).

– har materialkvaliteter som tåler intensiv bruk over tid.

– som sikrer lave driftskostnader i et livsløpsperspektiv.

Gjennomførbarhet:

– konseptet skal kunne skaleres opp og ned, avhengig av endelige vedtak om økonomiske rammer og nasjonale oppgaver.

– synliggjøre opp- og nedskaleringsmulighetene gjennom å prioritere hvilke deler av prosjektet som kan økes/reduseres dersom byggekostnadene skal tilpasses.

 

Kulturkvartalet B - "Ibsens samlede"

Se arkitektens presentasjonen av alternativ B i Kulturkvartalet.

Hovedideen i «Ibsens samlede» er et kompakt biblioteksareal som spiller på gjenbruk av Brunosten og som legger til rette for sambruk med Ibsenhuset. Fasadeutformingen har gjenkjennbare formelementer fra Ibsenhuset. Estetikken baserer seg på kvadrater og kassetter fra kulturhuset som tolkes videre i det nye biblioteket og skaper en sammenheng mellom nytt og gammel. Fasadenes dype kassettform i tre gir innvendige nisjer for bruk til ulike aktiviteter. Dette signaliserer et levende bygg som kan leses fra utsiden så vel som fra innsiden. Biblioteket har innganger fra Skistredet og fra parken. I Brunostens grunnplan er det lagt til et tilleggsareal som skaper et høyreist foajerom over to etasjer og binder Skistredet sammen med parken med en bred amfitrapp. Amfitrappen fortsetter på utsiden av biblioteket som en offentlig trapp fra Skistredet og opp til Ibsenhuset. I biblioteksfoajeen er det illustrert en gjennomgående bokhylle som binder de to hovednivåene visuelt sammen. Foajeen kobler seg til Ibsenhuset fra nedre nivå. I utomhusplanen er det foreslått et vannelement foran Ibsenshusets inngangsparti som ender i et lite fossefall ned til Skistredet, dette for å spille opp mot Ibsens beskrivelse av elementet vann i flere av bøkene. ‘Ibsens samlede’ har et moderne uttrykk i massivtre, glass og gjenbruk av tegl. Bygget strekker seg over 5 etasjer og fremstår synlig i byens silhuett.

Bak "Ibsens samlede" står:

Snøhetta Oslo AS

Kjetil Thorsen, Simon Ewings, Jenny Osuldsen, Rikard Jaucis, Frank Nodland, Tarjei Svalastog, Nina Bjerve Andersen, Romana Suitner, Frode Degvold, Shannon Rafferty, Kristian Edwards, Danilel Berlin, Tommaso Maserati, Luca Bargagli.

Rådgivere: 
Bollinger + Grohmann Ingenieure: Mattias Stracke og Michael Lommertz
Ibsenmuseet i Oslo: Erik Henning Edvardsen.

Her kan du se en presentasjonsvideo av bestillingen arkitektene fikk.

Juryens medlemmer (vedtatt av formannskapet 29.01.19)
  • Ordfører Skien kommune - Trond Ballestad (SP)
  • Varaordfører Skien kommune - Trude Tvedt (AP)
  • Representant fra opposisjonen Skien kommune - Emilie Schäffer (H)
  • Prosjekteier/kommunalsjef BDK – Karin Finnerud
  • Biblioteksjef – Henriette Stoltz
  • Prosjektleder Ibsenbiblioteket – Gunn Marit Christenson
  • Fagrådgiver Ibsen – Anette Storli Andersen
  • Arkitekt fra kommunen/plansjef – Olav Backe-Hansen
  • Sivilarkitekt MNAL Jan Erik B-J Rossow, Arkitekt MNAL, daglig leder og partner Vill Mer og Partner Vill Arkitektur
  • Sivilarkitekt MNAL John Arne Bjerknes, ARCHITECT, PARTNER, DESIGN LEADER I NORDIC — OFFICE OF ARCHITECTURE,
  • Sivilarkitekt MNAL Håkon Vigsnæs, Arkitekt MNAL og partner i Vigsnæs + Kosberg ++ Arkitekter

 Jurysekretærfunksjonen vil bli ivaretatt av NALs konkurransesekretariat. Juryens sekretær er: Konkurranseleder i NAL/sivilarkitekt MNAL Gisle Nataas.

Jurykriterier (vedtatt av formannskapet 23.04.19):

Overordnet arkitektonisk grep:

Samlet skal de arkitektoniske grep medvirke til å få et nøkternt ikonbygg, som gir rom for

hverdagslivet og samtidig vekker oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt:

– med referanser til og som tolker Ibsens verk.

– gir form til Skien som den gode og inkluderende møteplassen.

– skaper forbindelser mellom Ibsenbiblioteket, Ibsenhuset og byen, både visuelt og funksjonelt.

– legger til rette for mangfoldig bruk, både effektiv hverdagsbruk, unike opplevelser og fordypning over tid.

– integrerer funksjoner og tjenester i én institusjon på en arealeffektiv måte, der samme areal kan fylle flere funksjoner på ulike tider av døgnet.

– gjør det lett å orientere seg og forflytte seg i bygget for publikum, i alle aldre og med ulike funksjonsnivåer.

Bærekraftige løsninger-miljømessig og økonomisk:

– som etterstreber/beskriver løsninger som vil gi en vesentlig reduksjon i klimafotavtrykket (i forhold til sammenliknbare referansebygg).

– har materialkvaliteter som tåler intensiv bruk over tid.

– som sikrer lave driftskostnader i et livsløpsperspektiv.

Gjennomførbarhet:

– konseptet skal kunne skaleres opp og ned, avhengig av endelige vedtak om økonomiske rammer og nasjonale oppgaver.

– synliggjøre opp- og nedskaleringsmulighetene gjennom å prioritere hvilke deler av prosjektet som kan økes/reduseres dersom byggekostnadene skal tilpasses.

 

Meierikvartalet A - "Det vidunderligste"

Se presentasjonen av alternativ A i Meierikvartalet.

Prosjektet «Det vidunderligste» har hovedinngang fra hjørne Skistredet/Prinsessegata. Det er planlagt en S-formet gangforbindelse gjennom biblioteket, mellom inngangene i Skistredet og Handelstorget som forbinder biblioteket til Ibsenhuset og byen. Det er lagt opp til flere delinnganger fra Torget, Telemarksgata og Henrik Ibsensgate som gir byens brukere et tilbud direkte på gateplan. Biblioteket har et stort atrium med overlys over to etasjer som gir dagslys i bygningskroppens indre areal og trekker publikum videre inn gjennom bygget. Hovedrommet ligger midt i den S-formede hovedaksen gjennom kvartalet. Forslaget har foreslått bolig/næringslokaler på toppen av biblioteket mot Skistredet/Prinsessegata for å fullføre kvartalet. Det totale bygningsvolumet fremstår som en helhetlig byreparasjon med nye fasader mot Prinsessegata og Skistredet. Fasadelivet er oppbrutt og har takform brudd og fall, i takt med kvartalets høydeforskjell.

Bak "Det vindunderligste" står følgende firmaer:

Arkitektfirma Helen & Hard og Feste Grenland AS 

Arkitektfirma Helen & Hard:
Reinhard Kropf (faglig leder), Siv Helene Stangeland (faglig leder), Paola Simone (prosjektarkitekt), Jana Kocjan (arkitekt).

Feste Grenland AS (Landskapsarkitekt):
Margrethe Lund og Tone Telnes.

Hans Jocob Sand (Ibsen-radgiver) 
Creation Holz v. Herman Blumer (Ingeniør – RIB)

Her kan du se en presentasjonsvideo av bestillingen arkitektene fikk.

Juryens medlemmer (vedtatt av formannskapet 29.01.19)
  • Ordfører Skien kommune - Trond Ballestad (SP)
  • Varaordfører Skien kommune - Trude Tvedt (AP)
  • Representant fra opposisjonen Skien kommune - Emilie Schäffer (H)
  • Prosjekteier/kommunalsjef BDK – Karin Finnerud
  • Biblioteksjef – Henriette Stoltz
  • Prosjektleder Ibsenbiblioteket – Gunn Marit Christenson
  • Fagrådgiver Ibsen – Anette Storli Andersen
  • Arkitekt fra kommunen/plansjef – Olav Backe-Hansen
  • Sivilarkitekt MNAL Jan Erik B-J Rossow, Arkitekt MNAL, daglig leder og partner Vill Mer og Partner Vill Arkitektur
  • Sivilarkitekt MNAL John Arne Bjerknes, ARCHITECT, PARTNER, DESIGN LEADER I NORDIC — OFFICE OF ARCHITECTURE,
  • Sivilarkitekt MNAL Berit M. Ivsersen, sivilarkitekt MNAL, Børve Borchsenius Arkitekter AS

 Jurysekretærfunksjonen vil bli ivaretatt av NALs konkurransesekretariat. Juryens sekretær er: Konkurranseleder i NAL/sivilarkitekt MNAL Gisle Nataas.

Jurykriterier (vedtatt av formannskapet 23.04.19):

Overordnet arkitektonisk grep:

Samlet skal de arkitektoniske grep medvirke til å få et nøkternt ikonbygg, som gir rom for

hverdagslivet og samtidig vekker oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt:

– med referanser til og som tolker Ibsens verk.

– gir form til Skien som den gode og inkluderende møteplassen.

– skaper forbindelser mellom Ibsenbiblioteket, Ibsenhuset og byen, både visuelt og funksjonelt.

– legger til rette for mangfoldig bruk, både effektiv hverdagsbruk, unike opplevelser og fordypning over tid.

– integrerer funksjoner og tjenester i én institusjon på en arealeffektiv måte, der samme areal kan fylle flere funksjoner på ulike tider av døgnet.

– gjør det lett å orientere seg og forflytte seg i bygget for publikum, i alle aldre og med ulike funksjonsnivåer.

Bærekraftige løsninger-miljømessig og økonomisk:

– som etterstreber/beskriver løsninger som vil gi en vesentlig reduksjon i klimafotavtrykket (i forhold til sammenliknbare referansebygg).

– har materialkvaliteter som tåler intensiv bruk over tid.

– som sikrer lave driftskostnader i et livsløpsperspektiv.

Gjennomførbarhet:

– konseptet skal kunne skaleres opp og ned, avhengig av endelige vedtak om økonomiske rammer og nasjonale oppgaver.

– synliggjøre opp- og nedskaleringsmulighetene gjennom å prioritere hvilke deler av prosjektet som kan økes/reduseres dersom byggekostnadene skal tilpasses.

 

Meierikvartalet B - "Bak fasaden"

Se arkitektens presentasjonen av alternativ B i Meierikvartalet.

“Bak fasaden” har etablert biblioteket bak Meierikvartalets eksisterende fasader og fremstår som et tilbaketrukket subtilt prosjekt, bak fasadene. Eksisterende bygninger bevares og og tas i bruk. Bibliotekets hovedrom er plassert i midten av kvartalet og har “armer” som strekker seg ut til kvartalets fasader og skaper kontakt med byen rundt. Bibliotekets hovedinnganger er fra Henrik Ibsens gate og Skistredet. Fasaden på det gamle meieriutsalget mot Henrik Ibsens gate foreslås tilbakeført. Langs fasadene eksponeres ulike aktiviteter og gir mulighet å  trekke aktiviteter ut i byrommet. Det er etablert en tilbaketrukket forplass mot Skistredet som fremhever det historiske Meieribygget i tegl. Herfra er det også inngang til den bakenforliggende hagen som er åpen for publikum. Bibliotekets hovedrom knytter visuelt og fysisk sammen de historiske byggene og de nye trekonstruksjonene. Det er foreslått trinnløse ramper fra bibliotekets hovedrom og ut til gatene for å skape enkel tilgjengelighet. Bak fasaden har jobbet med en synlighet og karakter mot byen med et sett av lystårn som reiser seg fra taket og skaper et lyslandskap på kveldstid. I bybilde er tårnene tenkt som landemerker som gir hele Meierikvartalet en samlet identitet og viser vei til Ibsenbibliotekets innganger. Forslagsstiller har i større grad enn de andre tatt i bruk det de eksisterende byggene i kvartalet. 

Følgende firmaer står bak "Bak fasaden":

Atelier Oslo AS og Lund Hagem AS

Atelier Oslo AS:

Marius Mowe, Nils Ole Brandtzæg, Jonas Norsted, Thomas Liu,
Heiki Fretheim, Aksel Falkanger, Gunnar Sørås.

Lund Hagem AS:
Einar Hagem, Svein Lund, Per Suul, Jon Nordberg, Erik Solheim,
Ingjerd Veronica Daae Dring, Cora Aspen, Fredrik Justnes.

Samarbeidspartnere: Everyday Studio, Six Sides, Liv Sæteren, Bollinger Grohman og
Asplan Viak.

Her kan du se en presentasjonsvideo av bestillingen arkitektene fikk.

Juryens medlemmer (vedtatt av formannskapet 29.01.19)
  • Ordfører Skien kommune - Trond Ballestad (SP)
  • Varaordfører Skien kommune - Trude Tvedt (AP)
  • Representant fra opposisjonen Skien kommune - Emilie Schäffer (H)
  • Prosjekteier/kommunalsjef BDK – Karin Finnerud
  • Biblioteksjef – Henriette Stoltz
  • Prosjektleder Ibsenbiblioteket – Gunn Marit Christenson
  • Fagrådgiver Ibsen – Anette Storli Andersen
  • Arkitekt fra kommunen/plansjef – Olav Backe-Hansen
  • Sivilarkitekt MNAL Jan Erik B-J Rossow, Arkitekt MNAL, daglig leder og partner Vill Mer og Partner Vill Arkitektur
  • Sivilarkitekt MNAL John Arne Bjerknes, ARCHITECT, PARTNER, DESIGN LEADER I NORDIC — OFFICE OF ARCHITECTURE,
  • Sivilarkitekt MNAL Berit M. Ivsersen, sivilarkitekt MNAL, Børve Borchsenius Arkitekter AS

 Jurysekretærfunksjonen vil bli ivaretatt av NALs konkurransesekretariat. Juryens sekretær er: Konkurranseleder i NAL/sivilarkitekt MNAL Gisle Nataas.

Jurykriterier (vedtatt av formannskapet 23.04.19):

Overordnet arkitektonisk grep:

Samlet skal de arkitektoniske grep medvirke til å få et nøkternt ikonbygg, som gir rom for

hverdagslivet og samtidig vekker oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt:

– med referanser til og som tolker Ibsens verk.

– gir form til Skien som den gode og inkluderende møteplassen.

– skaper forbindelser mellom Ibsenbiblioteket, Ibsenhuset og byen, både visuelt og funksjonelt.

– legger til rette for mangfoldig bruk, både effektiv hverdagsbruk, unike opplevelser og fordypning over tid.

– integrerer funksjoner og tjenester i én institusjon på en arealeffektiv måte, der samme areal kan fylle flere funksjoner på ulike tider av døgnet.

– gjør det lett å orientere seg og forflytte seg i bygget for publikum, i alle aldre og med ulike funksjonsnivåer.

Bærekraftige løsninger-miljømessig og økonomisk:

– som etterstreber/beskriver løsninger som vil gi en vesentlig reduksjon i klimafotavtrykket (i forhold til sammenliknbare referansebygg).

– har materialkvaliteter som tåler intensiv bruk over tid.

– som sikrer lave driftskostnader i et livsløpsperspektiv.

Gjennomførbarhet:

– konseptet skal kunne skaleres opp og ned, avhengig av endelige vedtak om økonomiske rammer og nasjonale oppgaver.

– synliggjøre opp- og nedskaleringsmulighetene gjennom å prioritere hvilke deler av prosjektet som kan økes/reduseres dersom byggekostnadene skal tilpasses.