Meierikvartalet B - "Bak fasaden"

 

Se arkitektens presentasjonen av alternativ B i Meierikvartalet.

“Bak fasaden” har etablert biblioteket bak Meierikvartalets eksisterende fasader og fremstår som et tilbaketrukket subtilt prosjekt, bak fasadene. Eksisterende bygninger bevares og og tas i bruk. Bibliotekets hovedrom er plassert i midten av kvartalet og har “armer” som strekker seg ut til kvartalets fasader og skaper kontakt med byen rundt. Bibliotekets hovedinnganger er fra Henrik Ibsens gate og Skistredet. Fasaden på det gamle meieriutsalget mot Henrik Ibsens gate foreslås tilbakeført. Langs fasadene eksponeres ulike aktiviteter og gir mulighet å  trekke aktiviteter ut i byrommet. Det er etablert en tilbaketrukket forplass mot Skistredet som fremhever det historiske Meieribygget i tegl. Herfra er det også inngang til den bakenforliggende hagen som er åpen for publikum. Bibliotekets hovedrom knytter visuelt og fysisk sammen de historiske byggene og de nye trekonstruksjonene. Det er foreslått trinnløse ramper fra bibliotekets hovedrom og ut til gatene for å skape enkel tilgjengelighet. Bak fasaden har jobbet med en synlighet og karakter mot byen med et sett av lystårn som reiser seg fra taket og skaper et lyslandskap på kveldstid. I bybilde er tårnene tenkt som landemerker som gir hele Meierikvartalet en samlet identitet og viser vei til Ibsenbibliotekets innganger. Forslagsstiller har i større grad enn de andre tatt i bruk det de eksisterende byggene i kvartalet. 

Følgende firmaer står bak "Bak fasaden":

Atelier Oslo AS og Lund Hagem AS

Atelier Oslo AS:

Marius Mowe, Nils Ole Brandtzæg, Jonas Norsted, Thomas Liu,
Heiki Fretheim, Aksel Falkanger, Gunnar Sørås.

Lund Hagem AS:
Einar Hagem, Svein Lund, Per Suul, Jon Nordberg, Erik Solheim,
Ingjerd Veronica Daae Dring, Cora Aspen, Fredrik Justnes.

Samarbeidspartnere: Everyday Studio, Six Sides, Liv Sæteren, Bollinger Grohman og
Asplan Viak.

Her kan du se en presentasjonsvideo av bestillingen arkitektene fikk.

Juryens medlemmer (vedtatt av formannskapet 29.01.19)
  • Ordfører Skien kommune - Trond Ballestad (SP)
  • Varaordfører Skien kommune - Trude Tvedt (AP)
  • Representant fra opposisjonen Skien kommune - Emilie Schäffer (H)
  • Prosjekteier/kommunalsjef BDK – Karin Finnerud
  • Biblioteksjef – Henriette Stoltz
  • Prosjektleder Ibsenbiblioteket – Gunn Marit Christenson
  • Fagrådgiver Ibsen – Anette Storli Andersen
  • Arkitekt fra kommunen/plansjef – Olav Backe-Hansen
  • Sivilarkitekt MNAL Jan Erik B-J Rossow, Arkitekt MNAL, daglig leder og partner Vill Mer og Partner Vill Arkitektur
  • Sivilarkitekt MNAL John Arne Bjerknes, ARCHITECT, PARTNER, DESIGN LEADER I NORDIC — OFFICE OF ARCHITECTURE,
  • Sivilarkitekt MNAL Berit M. Ivsersen, sivilarkitekt MNAL, Børve Borchsenius Arkitekter AS

 Jurysekretærfunksjonen vil bli ivaretatt av NALs konkurransesekretariat. Juryens sekretær er: Konkurranseleder i NAL/sivilarkitekt MNAL Gisle Nataas.

Jurykriterier (vedtatt av formannskapet 23.04.19):

Overordnet arkitektonisk grep:

Samlet skal de arkitektoniske grep medvirke til å få et nøkternt ikonbygg, som gir rom for

hverdagslivet og samtidig vekker oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt:

– med referanser til og som tolker Ibsens verk.

– gir form til Skien som den gode og inkluderende møteplassen.

– skaper forbindelser mellom Ibsenbiblioteket, Ibsenhuset og byen, både visuelt og funksjonelt.

– legger til rette for mangfoldig bruk, både effektiv hverdagsbruk, unike opplevelser og fordypning over tid.

– integrerer funksjoner og tjenester i én institusjon på en arealeffektiv måte, der samme areal kan fylle flere funksjoner på ulike tider av døgnet.

– gjør det lett å orientere seg og forflytte seg i bygget for publikum, i alle aldre og med ulike funksjonsnivåer.

Bærekraftige løsninger-miljømessig og økonomisk:

– som etterstreber/beskriver løsninger som vil gi en vesentlig reduksjon i klimafotavtrykket (i forhold til sammenliknbare referansebygg).

– har materialkvaliteter som tåler intensiv bruk over tid.

– som sikrer lave driftskostnader i et livsløpsperspektiv.

Gjennomførbarhet:

– konseptet skal kunne skaleres opp og ned, avhengig av endelige vedtak om økonomiske rammer og nasjonale oppgaver.

– synliggjøre opp- og nedskaleringsmulighetene gjennom å prioritere hvilke deler av prosjektet som kan økes/reduseres dersom byggekostnadene skal tilpasses.