Brann og feiing

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Brann- og feievesenet holder til i brannstasjonen på Myren.

Skien brann- og feievesen

Beredskap

Beredskapsenheten har døgnkontinuerlig beredskap mot brann og akutte ulykker i Skien og Siljan kommuner. Enheten består av fire vaktlag.
Det hentes inn ekstramannskaper ved behov fra Porsgrunn brann- og feiervesen og Skien Røde Kors hjelpekorps. 

Forebyggende

Brannforebyggende enhet arbeider med brannvern, og tilbyr brannvernopplæring til blant annet skoler, barnehager og helsepersonell.
Enheten utfører tilsyn med brannsikkerheten i alle større bygninger i Skien og Siljan kommuner.

Feievesenet

Feievesenet er en del av brannforebyggende enhet. Feievesenet utfører feiing og tilsyn med brannsikkerheten i boliger og hytter med skorstein i Skien og Siljan kommuner.

Skogbranntropper i Telemark

Skogbranntropper i Telemark er en felleseiet regional skogbrannberedskap (skogbrannreservestyrke) for kommuner i tidligere Telemark fylke. Drøyt 100 befal og mannskaper med interesse for skog, skogbruk og beredskap - og med lokalkunnskap fra sine områder, er organisert i fire tropper lokalisert i Grenland, Øst-Telemark, Vest-Telemark og Midt-Telemark. Troppene er til enhver tid klare til å bistå kommuner og brannvesen når det er behov:

  • slokking og annen håndtering av skog- og utmarksbranner
  • slokking av andre store branner 
  • større akutte forurensnings hendelser 
  • andre beredskapsrelaterte oppgaver 

Mannskap og utstyr fra skogbranntroppene kan rekvireres av brannsjefer (også i andre fylker) til innsats. Kostnadene knyttet aksjoner bæres av den part som har rekvirert mannskap og utstyr.

Årlig kompetanseutvikling gjennom trening og øvelser er en viktig del av troppenes beredskapsforberedelser.

I 2021 ble det gjennomført en øvelse hvor temaet var hvordan hindre at en skogbrann får store konsekvenser, samtidig som man forsøker å hindre at en skogbrann fører til et smitteutbrudd av korona.Mannskap og befal i skogbranntroppene deltok på øvelsen sammen med; smittevernpersonell fra Skien legevakt, Skien brann- og feievesen, ansatte i Seljord og Notodden kommuner, lokalt brannvesen, Sivilforsvar, Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Telemark og Sør-Øst politidistrikt.

Et annet viktig formål med øvelsen var å bli kjent på tvers av etater, og få kunnskap om hverandres ressurser, slik at en ved skogbrannhendelser vet hvilke personell- og materiellressurser som er tilgjengelig i det aktuelle nærområdet.

Filmer fra årets øvelser i Seljord og Notodden er utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. De gir et godt innblikk i hvordan nødetater, kommunale- og regionale beredskapsaktører og statlige forsterkningsressurser samvirker og organiserer øvelser og opplæring.

Videoene under er laget av DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).

Gode råd om brannsikkerhet

Er du bekymret for din eller andres brannsikkerhet?

På Branntips.no kan du melde fra til brannvesenet om bekymringsfulle forhold.

Hva er bekymringsfulle forhold?

Det kan være vanskelig å vite hva man bør melde fra om og ikke. Når brannvesenet snakker om bekymringsfulle forhold, så mener vi forhold som potensielt kan føre til brann.

Meld din bekymring her.

Behandling av brannskade

Ved brannskade er rask nedkjøling svært viktig for å hindre at skadeomfanget blir større. Ved førstegradsforbrenning kan du som regel behandle skaden selv. Alvorlige forbrenninger krever alltid behandling av helsepersonell.

  1. Kjøl med 20 graders vann i 20 minutter.
  2. Ring 113 ved mistanke om alvorlig skade. Se og observer nøye, brannskader kan se ufarlige ut rett etter ulykken.
  3. Dekk til det utsatte området. Plastfolie er et godt alternativ. Ikke bruk kremer eller Aloe Vera rett etter en skade.

Skyilden.no retter fokus på forebygging og behandling av brannskader.
Les mer om hvordan du kan forebygge hjemmet ditt for de vanligste brannskadene her.

Rømningsveier i bolig

Hovedkravet er at alle boliger skal ha minst én rømningsvei som fører direkte til det fri. Boliger med flere bebodde etasjer må ha alternative rømningsveier i tillegg.

Her kan du lese om kravene til rømningsveier

Her kan du lese om alternative rømningsveier

Brannsikkerhet i utleieboliger

Det er eier av boligen som har ansvar for å oppfylle kravene til brannsikkerheten. Den som leier boligen har ansvar for egenkontroll av slokkeutstyr og melde fra til eier om feil eller mangler.

Boligeier har ansvar for:

  • at boligen har nok rømningsveier
  • det finnes brannalarmanlegg eller nok røykvarslere
  • at det finnes slokkeutstyr i boligen
  • at lokkeutstyret blir kontrollert hvert 5/10 år

Leietager har ansvar for:

På sikkerhverdag.no kan du lese mer om hva du som har krav på når du skal leie en bolig.

Brannsikker avfallshåndtering

Mange bygningsbranner starter med at det tar fyr i søppelkasser, avfallsbeholdere, kontainere eller annet brennbart materiale, som er plassert nær - eller inntil en husvegg eller under et tak.

Årsaken til at bygningen begynner å brenne, er at brannen i avfallsbeholderen raskt sprer seg inn i selve bygningen. En slik brann starter enten ved selvantenning, som for eksempel sigarettsneiper, varm aske eller gamle oljefiller som ligger i avfallet, eller fordi noen har tent på.

Brann utendørs kan raskt spre seg til omkringliggende bebyggelse, og forårsake store skader. Et svært viktig tiltak for å hindre brann, er derfor en brannsikker avfallshåndtering.

Hvordan forebygge brann?

Alle har selv et ansvar for å tenke gjennom risiko ved plassering av brennbart materiale, og opptre på en slik måte at brann forebygges.

Tenk på brannsikkerheten, og plasser avfall og avfallsbeholdere i god avstand fra veggen. Mye er gjort hvis det holdes ryddig rundt avfallsbeholdere og bygningsfasader.

Gå gjerne gjennom disse punktene for å sjekke utvendig brannsikkerhet hos deg:

  • Er avfallsbeholderne plassert i trygg avstand fra bygningsfasader?
  • Er avfallsbeholderne låst, eller plassert i god nok avstand fra vegg?
  • Er avfallsbeholderne utilgjengelig for uvedkommende?
  • Er brennbart materiale ryddet vekk fra bygningsfasader?
  • Er brannfarlig væske og gassbeholdere låst inn i egnede skap?
  • Passer du på at gamle batterier ikke kastes i restavfallet, men levers til butikk som selger samme type batteri, på gjenvinningsstasjon eller avfallsmottak?
Krav og vedlikehold av slokkeutstyr i bolig

Alle boliger skal ha enten en husbrannslange eller et brannslukningsapparat som inneholder minst 6 kilo pulver eller skum.

Om boligen har flere etasjer er det anbefalt å ha minst ett brannslukningsapparat i hver etasje. Brannslukningsapparatet skal være tilgjengelig til bruk i alle rom.

Det er eier av boligen som har ansvaret for at boligen har slokkeutstyr. Slokkeutstyret skal vedlikeholdes og kontrolleres i henhold til leverandørens anvisninger, dette er også eiers ansvar.

Finn slokkeutstyret som passer best for deg og din bolig her. 

Her kan du lese om vedlikehold av slokkeutstyr.

Røykvarslere – plassering og vedlikehold 

De fleste dødsbranner oppstår om natten. Det er derfor svært viktig at alle boliger har fungerende røykvarslere som vekker alle som sover.

Det er påbudt med røykvarslere i alle boliger og fritidsboliger, og det er eiers ansvar å sørge for at kravet er oppfylt.

  • Det skal være minst en røykvarsler i hver etasje.
  • Røykvarsleren skal dekke kjøkken, stue, sone utenfor soverom og sone utenfor tekniske rom.
  • Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom når dørene mellom rommene er lukket.
  • Røykvarsleren skal monteres på høyeste punkt i taket og minst en halv meter fra veggen.
  • Du bør ha minst en røykvarsler per 60 kvadratmeter.
  • Avstanden mellom to røykvarslere bør ikke være større enn 12 meter.
  • I boliger med flere etasjer bør du plassere røykvarslere i nærheten av trappene, slik at lyden fra alarmen værer lettere gjennom etasjene.
    Kilde: Sikkerhverdag.no

Farlige produkter

farligeprodukter.no finner du produkter som myndighetene har vurdert kan være skadelige for deg. Du finner også informasjon om hva du bør gjøre med produktet. 

Produktene på farligeprodukter.no er innmeldt av forbrukere som deg, leverandører eller produsenter.

Har du hatt opplevelser med et farlig produkt?

Her om du ønsker å melde inn et produkt.

Bruk av levende lys

Bruk av åpen ild er en av de vanligste årsakene til brann i bolig. Det er derfor viktig at man bruker lys på en brannsikker måte.

LED-lyd er et godt og brannsikkert alternativ til levende lys. Om man ønsker å bruke levende lys er det noen enkle huskeregler man skal følge.

  • Gå aldri fra levende lys. Den som tenner lyset bør ha ansvar for å slukke det.
  • Bruk aldri brennbare lysestaker eller lyspynt som er laget av brennbare materialer.
  • Plasser lyset med god avstand fra brennbare gjenstander.
  • Bruk brannsikkert underlag.
  • Ikke sett flere tente lys sammen. Lys som plasseres nær hverandre kan smelte og ta fyr.
    Kilde: Sikkerhverdag
Riktig fyring

Det er flere grunner til å fyre riktig. Det er miljøvennlig, klimavennlig, kostnadseffektivt, trygt og brannsikkert.

Fyrer du riktig, reduserer du sot- og partikkelutslipp og bidrar til mindre lokal forurensing. Ved er en fornybar energikilde og er derfor et klimavennlig alternativ til fossil oppvarming. Riktig vedfyring bidrar til å redusere negative klimaeffekter. Oppvarmingskostnaden reduseres ved riktig fyring fordi man utnytter energien i veden bedre, noe som gjør at du oppnår inntil dobbelt så mye varme. Ved riktig bruk får ildstedet en mer skånsom behandling. Det betyr mindre vedlikehold, rene glass og redusert risiko for sot- og pipebrann noe som forlenger «levetiden» til fyringsanlegget.

Slik fyrer du riktig:

Bygg bålet riktig

  • Bruk tørre vedkubber nederst og en blanding av opptenningsved og 2 – 3 opptenningsbriketter øverst.
  • Tørr ved veier lite og har dype sprekker. Slår du to kubber mot hverandre, skal det låte som når et balltre treffer en ball.
  • Bruker du fuktig ved (med mer enn 20 % fuktighet), blir sot- og partikkelutslippene 10 til 30 ganger så store

Tenn fra toppen

  • Opptenning fra toppen gir raskere oppvarming av brennkammeret, som gjør at man hurtig får god trekk i ovnsrør og pipe, mer oksygen til flammene og høyere temperatur. Flammene på toppen sørger for å varme opp kubbene under slik at disse avgir de gassene som gjør at bålet brenner og holdes ved like. Bruk opptenningsbriketter for å sikre rask nok antenning av opptenningsveden på toppen så unngår du unødvendig røyk i opptenningsfasen.
  • Langsom opptenning og lav temperatur fører til at svevestøvet blir mangedoblet.

Sørg for nok luft

  • Pass på at det kommer nok luft inn i huset, slik at ovnen får nok luft til forbrenningen. Kjøkkenvifte og ventilasjonsanlegg som drar luft ut av huset reduserer trekken i pipa. Åpne alle ventiler i ovnen. Sett gjerne døren på gløtt i opp til 5 minutter til det brenner godt.
  • Først når ildstedet er varmt etter ca 15 minutter, reguleres ventilene ned. Det er viktig å ikke stenge spjeldet(ene) så mye at flammene dør ut. Veden skal alltid brenne med synlige flamme.
  • Ikke fyll mer enn 25% av brennkammeret med ved.
  • Bål uten flamme dobler utslippene av kullos og partikler.

Viktig! Ikke brenn søppel. En vedovn er ikke et forbrenningsanlegg for søppel.
Du kan lese mer om riktig fyring her.

Tenk brannsikkerhet på campingplassen

Vi ønsker at alle, både eiere, drivere og brukere av campingplasser skal ha en trygg og sikker opplevelse når de oppholder seg der.

Det krever at eier, driver og bruker av campingplasser setter seg inn i eksisterende lovverk og veiledninger.

Nye og enklere regler
1.mars 2022 kom nye krav til avstand mellom campingenheter og parsellinndeling av campingplasser for å bedre sikkerheten. Nå har avstandskravet blitt fire meter.

Dette gjelder campingvogn, bobil, villavogn, husvogn o.l. med tilhørende telt, fortelt, spikertelt, terrasse, levegg og lignende byggverk. De nye reglene for brannsikkerhet på campingplasser er lagt inn som et eget ledd i byggteknisk forskrift (TEK 17).

Campingplasser skal deles opp i parseller med et grunnareal på maksimalt 1 200 kvadratmeter. Mellom parsellene skal det etableres branngater med en bredde på minimum 8 meter.

Reglene får ikke tilbakevirkende kraft. Campingenheter som er plassert i tråd med regelverket som gjaldt før 1. mars 2022, kan fortsette å stå slik de er etter forskriftsendringen. Disse vil måtte rette seg etter de nye kravene hvis det iverksettes "nye tiltak".

Campingenheter som er etablert og plassert i strid med gamle regelverket, og uten søknad og tillatelse fra kommunen, vil fortsatt være ulovlige etter forskriftsendringen. Dette kan f.eks. gjelde "spikertelt" og andre isolerte fortelt som ikke er omsøkt og som er plassert med 3 meters avstand. Dette er som nevnt "lave byggverk" som skal være omsøkt og plassert med 8 meters avstand etter det gamle regelverket, men med 4 meters avstand etter det nye regelverket.

Ved tvil om endringene man planlegger på campingplassen utløser nye krav, må man ta kontakt med kommunen. Det er kommunene som er bygningsmyndighet og som skal gi veiledning om regelverket i den konkrete saken.

I forbindelse med forskriftsendringen og de nye reglene for campingplasser har Direktoratet for byggkvalitet også utarbeidet en egen veileder:
https://dibk.no/regelverk/byggteknisk-forskrift-tek17/11/iii/11-6/

For andre gjeldene regler for camping henviser vi til Brannvernforeningens side: https://brannvernforeningen.no/gode-rad/fritid-og-reise/brannsikker-camping/

Brannsikkerhet ved overnatting

I bygg som ikke er tilrettelagt og godkjent for overnatting, skal brannsikkerheten vurderes før overnatting kan skje. Arrangøren må gi melding til brannvesenet om hvordan overnattingen skal foregå. Er brannsikkerheten for dårlig, kan brannsjefen vurdere å stille vilkår eller påby sikringstiltak. Brannvesenet vil vanligvis kreve vaktordning med våken, voksen person som patruljerer dersom bygget ikke har brannalarmanlegg, eller det overnatter mer enn 50 personer i bygget.

Det skal sendes skriftlig melding via elektronisk skjema med informasjon om arrangementet, bygget og kontaktpersoner. Dokumentasjon på at eier godtar at bygget brukes til overnatting skal legges ved.

Gå til skjema for innmelding 

Saksbehandlingstid er inntil 2 uker.

Bålbrenning

Skien kommune fører per i dag ikke oversikt over tilrettelagte helårs bålplasser.
Tips til trygg bålbrenning og grilling finner du på nettstedet sikkerhverdag.no 

Generelt bålforbud
I Norge er det generelt bålforbud fra 15. april til 15. september. I denne perioden er det forbudt å tenne opp bål og grill (også engangsgrill) i eller i nærheten av skog og annen utmark. Det er lov til å tenne bål der det er opplagt at det ikke kan starte en større brann, for eksempel hvis det ligger snø på bakken eller det har regnet i lang tid. Slokk alltid oppgjort ild grundig før du forlater stedet. Hager regnes som innmark, og omfattes ikke av forbudet.

Du kan søke brannvesenet om dispensasjon fra det generelle bålforbudet. Grunneiers tillatelse og samtykke må legges ved søknaden. Saksbehandlingstid er inntil 2 uker.

Søknad om bålbrenning i Skien og Siljan kommuner sendes til brannvesenet@skien.kommune.no 

Totalt bålforbud
Hvis skogbrannfaren er høy, kan det legges ned totalforbud mot å gjøre opp ild utendørs. Det betyr at du ikke har lov til å grille eller tenne bål verken i skog, annen utmark eller på stranden. Du kan heller ikke bruke bålplasser eller drive med bråtebrenning når det er totalforbud. Grilling i egen hage er som regel tillatt, så lenge du passer godt på.

Skogbrannplakaten bestilles fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap på telefon: 33 41 25 00. 

Brenning av avfall

I Skien kommune er det vedtatt at utendørs brenning av avfall og avfallsforbrenning i små forbrenningsovner begrenses. Hensikten er å redusere forurensning og helseplager. Avfall kan leveres til avfallsmottakene på Rødmyr og i Bjorstaddalen. Det er gratis å levere hageavfall hele året.

I utgangspunktet er all åpen (utendørs) brenning av avfall og brenning av avfall i småovner forbudt. Det er imidlertid gjort visse unntak fra forbudet. Følgende brenning er tillatt så lenge det ikke er forbudt i annet lovverk:

  • Vedfyring, grilling og bål brukt i tradisjonelt friluftsliv
  • Brenning av avfallstrevirke i vedovn med unntak av impregnert og malt trevirke
  • Brenning av avispapir og liknende i vedovn
  • Brenning av tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk
  • St. Hansbål (må ikke brenne materialer som inneholder helse- og miljøskadelig stoff)
  • Brenning av beite- og grøftekanter utenfor tettbygd strøk

Feiing og tilsyn med fyringsanlegg

Det blir i hovedsak utført feiing hvert annet år og tilsyn med fyringsanlegget hvert fjerde år. Det vil si at i løpet av fire år får alle boliger som betaler avgift tre besøk av feievesenet. Feiing og tilsyn er lovpålagt og finansiert av avgifter. Hjemmel for feiing og tilsyn finner du her.

Branntilsyn under koronapandemien

For å ivareta smittevern har vi noen endringer når vi gjennomfører branntilsyn.

Huseier får varsel om branntilsyn som normalt. De fleste blir varslet via SMS, men beboere i borettslag blir varslet med lapp i postkassen.

Våre representanter vil under tilsynet:

  • Bruke munnbind
  • Sprite hender før og etter hvert besøk
  • Holde minst en meter avstand til beboer

Hva må du som huseier/beboer gjøre?

  • Melde fra til feier dersom noen i husstanden er syke, sitter i karantene eller i isolasjon. Tilsynet blir utsatt.
  • Hjelpe til med å opprettholde god avstand til feier
  • Tilrettelegge og forberede deg til branntilsynet, slik at tilsynet blir raskt og effektivt gjennomført.

Vi endrer rutinene fortløpende, dersom smittesituasjonen endrer seg.

Feiing

Feiing utføres i sommerhalvåret fra midten av april til midten av oktober. Skorstein blir rengjort fra tak eller loft, og røykrør fra ovn (inne). Sot blir tatt ut av sotluka. Dersom ingen er hjemme, må huseier selv feie ildsted med røykrør til pipa samt ta ut sot fra pipa. Feieren gjør også en enkel sjekk av slokkeutstyr, bytter batteri i én røykvarsler og sjekker de andre røykvarslerne. Dersom feiing ikke blir utført, kan huseier kontakte feiervesenet i løpet av en uke for å avtale ny feiing. Etter dette blir feiing utført mot ekstra avgift.

Tilsyn med fyringsanlegg

Tilsyn utføres i vinterhalvåret fra midten av oktober til midten av april. Tilsynet gjelder hele fyringsanlegget, det vil si alt som har med ovn og skorstein å gjøre. Det blir kontrollert om fyringsanlegget er riktig montert, og om det finnes noen skader eller feil med skorstein, ovn eller brannmur. Feieren gjør også en enkel sjekk av ett slokkemiddel, bytter batteri i én røykvarsler og sjekker de andre røykvarslerne. I tillegg vurderer feieren om rømningsveiene i boligen er gode nok.

Før tilsyn må huseier sørge for tilgang til hele fyringsanlegget (ildsteder og hele pipa). 

Priser

Feiing og tilsyn er lovpålagt og finansiert av avgifter. Alle som har mulighet til å fyre skal betale. Avgiftene kreves inn av kommunen sammen med andre kommunale skatter og avgifter.

Se gebyrsats for feiing og tilsyn

Feiing og tilsyn med fyringsanlegg i fritidsbolig

Forskrift om brannforebygging omhandler feiing og tilsyn av alle fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk. Det stilles krav til at feiing og tilsyn med fritidsboliger skal utføres på lik linje med vanlig bolighus. Feiing og tilsyn blir i fritidsbolig utført ved samme besøket.

Varsling

Eier av fritidsboligen vil bli varslet én til to uker før feiing og tilsynet skal utføres. Du mottar SMS med informasjon om hvilken uke vi planlegger å være ditt område. Etter at du har mottatt melding om feiing, må du kontakte feier for å avtale tidspunkt og det praktiske rundt gjennomføringen.

Vi vil ikke besøke din fritidsbolig uten avtale.

Eiers ansvar

Det er viktig at eier eller eiers representant er tilstede under feiing og tilsyn. Eier må sørge for at feieren har tilfredsstillende adkomst til hele fyringsanlegget. Det stilles samme krav til taksikringsutstyr for feiing av røykkanaler i fritidsbolig som det stilles til vanlig bolig.

Gebyr

Gebyrene er delt i et tilsynsgebyr og et feiegebyr.

Størrelsen på gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret for det påfølgende år, etter selvkostprinsippet.

Feiing og tilsyn i praksis

Varsel om feiing og tilsyn kommer ikke lenger som lapp i postkassen, men på sms til huseier. Dersom du eier et bosted, men leier ut til noen andre, er det viktig at bruker/leietaker blir informert om at feieren kommer. Det er huseier sitt ansvar å informere alle som trenger denne informasjonen i deres bosted. For ny avtale, ring telefonnummeret som er oppgitt i sms. Feiing utføres ikke ved store nedbørsmengder. Feiing vil da bli flyttet til påfølgende arbeidsdag.

Huseiers ansvar før feiing
  • Skriv beskjed til feier dersom du ikke er hjemme 
  • Steng ovnsdører, trekkventiler og peisspjeld 
  • Sett fram stige og gjør klar tilgang til pipe og feieluke 
  • Sørg for sikker atkomst på tak med typegodkjent glisikring av stige, taktrinn/takstige og takbru etter behov 
  • Sørg for tilgang til sotluke samt pappeske eller lignende for uttak av sot

Dersom det ikke er noen hjemme når feieren kommer, må huseier sørge for: 

  • At trekkventiler/spjeld er lukket og klart til feiing
  • At stige for feiing fra tak er satt frem, eller at stige er lagt frem og at det er skrevet en beskjed hvor du bekrefter at alt er klart for feiing. 

Du må selv feie røykrøret fra ildstedet og ta ut sot i bunnen av pipa dersom feieren ikke kommer inn.

Feierens sikkerhet er huseiers ansvar 

Ved feiing fra tak må det være trygg atkomst til pipa. Stigen skal rage 1 meter over takrennen. Stigen skal være forsvarlig festet og sikret, slik at den ikke glir. Ved flere piper må det monteres takbru. Villastige, takstige, taktrinn og takbru må være godkjent og montert etter monteringsanvisning. Pipe høyere enn 1,2 meter over tak skal ha feieplattform eller feieluke.

Unngå sotbrann i pipe

Unngå sotbrann ved å bruke tørr ved. Legg i lite ved om gangen og bruk trekkåpningen slik at du får full forbrenning av veden.

Ved sotbrann/pipebrann:

  • Steng alle luker og spjeld på fyringsanlegget
  • Ring brannvesenet på telefon 110
  • Pass på at brannen ikke sprer seg
  • Ta kontakt med feievesenet etter sotbrann/pipebrann. Vi foretar en grundig kontroll av fyringsanlegget.
Batteriskift og test av røykvarsler

Alle boenheter/hus skal ha minst én røykvarsler i hver etasje. Alarmen skal kunne høres tydelig i oppholdsrom/soverom når dørene mellom rommene er lukket. I hus bygget etter 2010, kreves det at røykvarslere er tilknyttet strømnettet.

 Feieren gir deg tilbud om følgende:

  • Skifte batteri på røykvarsler
  • Teste én røykvarsler. Prøven blir gjort med testknappen, ikke med røyk.
  • Hvis du ikke er hjemme, legger vi igjen et batteri. Test røykvarsleren slik at du sover trygt!
  • Det er ditt ansvar å holde røykvarslere og slokkeutstyr i orden.

Vi anbefaler å teste varslerne én gang i måneden. Røykvarslere har begrenset holdbarhet, de bør skiftes ut hvert 10. år.

Ditt ansvar

Det er eiers ansvar at fyringsanlegget – pipe, røykrør og ildsted – virker og er i forskriftsmessig stand. Ved montering av nytt ildsted eller rehabilitering av skorstein skal eier/bruker melde fra til brann- og feievesenet i kommunen. Bruk skjema på www.skien.kommune.no. Det må søkes om tillatelse ved utføring av større reparasjoner og montering av ny pipe.

Varsellapp på pdf

PDF av varsel om feiing

PDF av varsel om branntilsyn 

Krav til fyringsanlegg 

Innkledd skorstein

Tekniske forskrifter til Plan- og bygningsloven stiller krav til utførelse av skorsteinens ytterflater.

Årsaken til kravet er at det skal være mulig å påse at skorsteinens ytterflater er uten sprekkdannelser da slike sprekker kan medføre fare for spredning til tilstøtende bygningsdeler. En teglskorstein må oppstilles slik at alle sidene er tilgjengelige for inspeksjon med hensyn til eventuelle sprekker i skorsteinen og for å hindre varmeledning til brennbare materialer. Det er ikke tillatt å bruke kledninger, belegg eller tapeter som skjuler tegloverflaten for inspeksjon med hensyn til sprekker.

Tynne papirtapeter, som eventuelt vil sprekke opp sammen med skorsteinen, kan likevel brukes dersom det er minimum 23 cm. fra innsiden av røykløpet til brennbart materiale. Skorsteinen kan også pusses, slemmes eller males. (Der det er papirtapet må avstandskravene til ildsted, sotluke og røykrør opprettholdes). Materialene må limes direkte på skorsteinens ytterflate. Det kan ikke legges gipsplater eller andre bygningsplater mellom skorstein og flis.

En skorstein regnes for å være i bruk dersom det står minst ett ildsted tilknyttet skorsteinsløpet i en etasje, og kravene gjelder i hele skorsteinens lengde fra bunn til topp. Kravene gjelder for alle skorsteiner som er i bruk.

Teglsteinsskorsteiner skal være åpen for innsyn på alle sider i alle etasjer. Dersom skorsteinen har en egen ventilasjonskanal kan kortsiden mot ventilasjonskanalen kles inn. Det skal være minimum 23 cm avstand fra innsiden av røykløpet til brennbart materiale.

Dersom godkjent skorsteinsforing senkes ned i skorsteinen, kan det for de fleste rehabiliteringsmetoder tillates at noen sider tildekkes. Monteringsanvisningen for rehabiliteringssystemet angir hvor mange. Øvrige sider må være tilgjengelig – dette gjelder hele siden fra gulv til tak og fra side til side. NB! Dersom det er en murt ventilasjonskanal på en av sidene, er en side allerede tildekket.

Elementskorsteiner kan, for de fleste typer, kles inn på to sider. Enkelte har krav om alle fire sider åpne (enkelte en-sjikts elementskorsteiner).

Forslag til utbedring av innkledde skorsteiner:

  1. Innkledningen fjernes.
  2. Dersom alle ildsted langs hele skorsteinsløpet frakobles, frafaller alle krav. Skorsteinen bør tettes på toppen for å sikre at ikke skorsteinen blir skadet på grunn av fukt.
  3. Etablere inspeksjonsmulighet. Dersom inspeksjonsluke etableres på den siden som er innkledd må avstandskrav på minimum 10 cm fra skorsteinens ytterflate til brennbart materiale være opprettholdt. Det stilles krav til at hele siden er synlig for inspeksjon.
  4. Skorsteinen blendes på toppen ved hjelp av ei skiferhelle som festes med mørtel.
  5. Skorsteinen rehabiliteres etter godkjent metode med nedsenking av ny skorsteinsforing. Eventuelle skader må utbedres før skorsteinen tas i bruk. Monteringsanvisningen for rehabiliteringsproduktet angir hvor mange sider som ev. kan tildekkes. (Meldepliktig tiltak)
  6. Eventuelle andre prosjekterte løsninger må dokumenteres og være godkjent av overordnet organ.
Sotluke for nært brannbart materiale

Det skal være minimum 30 cm fra sotluke til brennbart materiale. Avstandskravet gjelder opp, ned, til begge sider og rett fram. Årsaken til kravet er fare for spredning av brann via stråling fra sot eller feieluke. I en eventuell brannsituasjon kan temperaturen i skorsteinen bli over 1000 grader. Kravene til sotluke er beskrevet i Byggforskserien, Byggdetaljblad 552.135 og 752.135

Utbedring av en slik mangel kan bl.a. gjøres på følgende måter:

  1. Brennbart materiale fjernes.
  2. Brannmursplate, for eksempel silikaplater, supaluxplate eller annen plate med tilsvarende egenskaper og som også har overflate klassifisert B-s1, d0 (metallplater kan ikke brukes), påsettes på aktuelt område på vegg eller gulv. Plata kan males med egnet maling eller dekkes med ubrennbart materiale som f. eks. flis eller stein.
  3. Brannstein/sotlukestein for den aktuelle skorsteinstypen (Leca sotlukestein for Leca skorsteiner, Icopalstein for Icopalskorsteiner etc.) kan settes inn i sotluka. Er skorsteinen eldre enn fra 1994 må steinen tilpasses. Med brannstein på plass i sotluka, må avstanden til brennbart materiale være iht. kravene som står i dokumentasjonen/monteringsanvisningen som følger steinen.
  4. Sotluka kan flyttes til en annen side av skorsteinen.

Feiedør (sotluke)

Skorsteinen skal ha så mange feiedører som er nødvendig for forsvarlig feiing og uttak av sot. Feiedøra skal være av støpejern eller tilsvarende motstandsdyktig materiale og bestå av to plater med avstand på minst 25 mm. Døra skal være hengslet og kunne lukkes med solid slå. Feiedøra må ikke komme nærmere brennbart materiale enn 300 mm, og skal være minst like stor som skorsteinens (røykløpets) tverrsnitt.

Brennbart gulv under feieluke skal beskyttes med ubrennbar plate minimum 300mm ut i hele skorsteinens bredde.

Røykrør

Utbedring av røykrør for nært brennbart materiale

Røykrør uten dokumentasjon skal ha en avstand på minst 30 cm til brennbart materiale, så lenge det ikke står noe annet i monteringsanvisningen til ovnen eller røykrøret. Dette fordi det brennbare materialet ikke skal bli utsatt for unødig varmepåvirkning. Nye røykrør skal ha stålkvalitet/godstykkelse som tilfredsstiller kravene i NS-EN 1856-2 ”Innvendige røykkanaler og forbindelsesdeler av metall”. Produsenten er pålagt å kunne dokumentere dette. Ved gjennomføringer av røykrør gjennom etasjeskiller eller vegg av brennbart materiale, må man mure eller støpe rundt røykrøret slik at røykrørets ytre flate ikke kommer nærmere brennbart materiale enn 230mm.

Utbedring av for kort avstand mellom røykrør og brennbart materiale kan gjøres på følgende måter:

  1. Ovn og røykrør flyttes. 
  2.  Røykrør må ha en avstand på minst 300mm fra ubeskyttet brennbart materiale eller være skilt fra det med en 100mm tykk brannmur. Røykrør bør ikke ha mindre avstand til brannmuren enn 100mm, og må uansett ikke berøre brannmuren. Rektangulært eller kvadratisk røykrør må ha minst 100mm avstand til brannmuren. Brannmuren kan settes opp av lettklinkerblokker, Siporex, teglstein eller betong. Brannmuren må pusses. Brannmursplater må monteres iht. monteringsanvisningen.
  3. Røykrøret dekkes med rørskjold og må monteres iht. monteringsanvisning.

Rør med retningsendringer skal ha feieluke ved hver retningsendring. Årsaken er at det skal være mulig å fjerne sot som ellers vil samles opp ved retningsendringene. Sot i røykrør vil gi redusert virkning fordi soten isolerer og man får mindre varme fra røykrør til rommet hvor ildstedet står montert. Dersom det blir mye sot i røykrøret kan det føre til dårligere forbrenning. Dårlig forbrenning danner beksot og kan føre til brann i røykrør og skorstein.  

Røykrør skal monteres iht. monteringsanvisning.

Oppstilling av ildsted

Dersom ildsted står for nært brennbart materiale, kan det brennbare materialet over tid bli påvirket av varmen slik at det antennes ved en lavere temperatur enn vanlig. Det brennbare materialet kan også bli misfarget av varmepåvirkningen. Avstandskravene skal stå i ovnens monteringsanvisning.

For eldre ildsted er avstandskravene beskrevet i Temaveiledning om fyringsanlegg.

For å utbedre ildsted for nært brennbart materiale finnes flere løsninger:

  1. Ildstedet flyttes slik at avstandskrav oppfylles. Husk at dersom rør forlenges og det må brukes rør med vinkel på, må det være feieluke i retningsendringen. Rør skal ha minimum 30 cm. avstand til brennbart materiale.
  2.  Det brennbare materialet fjernes.
  3. Det er også mulig å sette opp brannmur, brannpanel eller brannplate mellom ildsted og det brennbare materialet. Gipsplater og metallplater er ikke godkjent som brannmur.
  4.  Andre løsninger enn ovenstående må dokumenteres.

Brannmur kan bygges opp av lettklinkerblokker eller tilsvarende, murstein eller Siporex. Den må være minimum 10 cm tykk, og forsiden må pusses. Kan tildekkes med keramiske fliser, naturstein eller den kan males med egnet maling eller slemmes/pusses.

Brannpanel må monteres iht. monteringsanvisning. Det fins flere typer på markedet, noen som må monteres i ferdige elementer og noen som kan kappes.

Det finnes flere typer godkjente brannmursplater på markedet. Platens tykkelse er 50mm, er laget av kalsiumsilikat og kan monteres istedenfor tradisjonell brannmur. Platene benyttes ofte også til innbygging av peisinnsatser. Brannmursplatene skal monteres iht. monteringsanvisningen.

Ildsteder som er godkjent i Norge skal:

  • Ha bruks- og monteringsveiledning på norsk eller et skandinavisk språk
  • Være CE- merket
  • Være godkjent etter den norske standarden NS EN 13240, 13229, 15250 eller 12815
  • Ildstedet må være rentbrennende (tilfredsstille utslippskravene i NS-3059 og NS-3058. Her finnes det unntak)
  • Være testet ved et akkreditert selskap for partikkelutslipp
  • RISE fire (Norge og Sverige)
  • Teknologisk Institutt (Danmark)
  • Rhein Ruhr Feuerställe (Tyskland)

Husk: Ta vare på monteringsanvisningen.

Eldre ildsted

Ny installasjon av ildsted krever ikke søknad og tillatelse. Det stilles ingen formelle krav til den som skal montere et ildsted. Vi anbefaler likevel sterkt å bruke kvalifiserte fagfolk til dette arbeidet.

Alle moderne ildsteder kommer med en monteringsveiledning der detaljerte krav til avstand mellom ildstedet og brennbart materiale er beskrevet. Uansett krav til ovnens oppstilling, må det være minst 300 mm fra røykrøret til brennbart materiale.

I tilfeller der boligen har et eldre ildsted (produsert før 1997) fins det generelle tommelfingerregler. Disse reglene gjelder også for nyere ildsteder i de tilfeller der monteringshenvisningen ikke er tilgjengelig:

  • Avstand fra ildsted til brannmur: 100 mm
  • Avstand fra topp ildsted til brennbart materiale: 300 mm
  • Avstand fra hjørne på ildsted til brennbart materiale: 300 mm
  • Avstand fra ildstedet til brennbart materiale ved skråstilt 45 grader montering: 300 mm
  • Avstand fra ildstedets side til brennbart materiale: 600 mm
  • Avstand fra søyleovn til brennbart materiale: 600 mm
  • Avstand fra ildsted til himling: 500 mm
  • Avstand fra røykrør til brannbart materiale: 300 mm
  • Avstand fra røykrørsgjennomføring i teglskorstein til brennbart materiale: 230 mm
  • Avstand fra sotluke til brennbart materiale: 300 mm
  • To ildsteder tilknyttet samme røykløp bør ha et nivåforskjell på minimum 200 mm mellom nedre kant av øvre røykrørsinnføring og øvre kant av nedre røykinnføring. Anbefalingen gjelder også mellom røykrør og sotluke.

Ildsted med brannmur foran brennbar vegg

Ildsteder uten dokumentasjon av varmepåvirkningen kan installeres parallelt med brannmur inntil brennbar vegg dersom brannmuren beskyttes av en skjermplate av egnet ubrennbart materiale, for eksempel 2 mm tykk stålplate eller 8 mm tykk sementbasert plate. Platen må monteres med et luftet mellomrom på minst 1,5 cm fra brannmuren. En økning av ildstedets avstand til brannmuren i stedet for å montere skjermplate gir ikke alltid god nok effekt.

Krav til brannmur

Brannmur, brannpanel eller andre godkjente brannmursplater kan benyttes til brannmur.

Brannmur kan bygges opp av Lecablokker eller tilsvarende produkt, teglstein, Siporex eller tilsvarende produkt. Den må være minimum 10 cm tykk, og forsiden må pusses. Kan tildekkes med keramiske fliser, naturstein eller den kan males med egnet maling eller slemmes/pusses.

Brannmursplater/Brannpanel: Det finnes flere godkjente produkter på markedet. Ta kontakt med byggevareforretninger eller ildstedsforhandlere. 

Gipsplater er ikke godkjent som brannmur, heller ikke doble gipsplater.

Eventuelle nye produkter må ha Sintefgodkjenning eller tilsvarende, samt monteringsanvisning.

Avstand til gulv og beskyttelse med ubrennbart materiale

Ildsteder uten dokumentasjon kan ikke ha mindre avstand til golv enn angitt i fig. 1 a og b. Golv av brennbart materiale må under og foran ildstedet dekkes med plate av ubrennbart materiale. Ved kaminer og peisinnsatser må hele golvet innenfor omrammingen dekkes av slik plate. Tidligere ble det ofte brukt asbestplater i slike tilfeller. Plata må stikke 300 mm fram foran ilegget, se fig. 1 c. Dersom ildstedet kan fyres med dørene i åpen stilling, må det være plate foran ildstedet som beskrevet for gulvplater. Peis eller peisovn som i henhold til monterings-/bruksanvisning kun skal fyres med lukkede dører, som dører med større glassfelt, kan betraktes som lukket ildsted.

a. Ildsted uten askekasse. Bunnen i ildstedet må ikke komme nærmere golvet enn 230 mm.

b. Ildsted med askekasse. Askekassa må være omsluttet av hel jernkapsel som må ha minst 100 mm

avstand til golv av brennbart materiale.

c. Plate av ubrennbart materiale må stikke 300 mm fram foran ilegget

Før nye ildsteder står kravet til plate på gulv beskrevet i monteringsanvisningen, men hovedregelen er at minimum 300mm av gulvet foran ildstedet skal beskyttes med ubrennbar plate.

Krav til peis/grue

Peis krever et eget skorsteinsløp på grunn av behovet for tilluft.

Steng spjeldet når peisen ikke er i bruk.

Til murte peiser brukes vanligvis fasadetegl av normalformat, NS 3000, trykkfasthetsklasse 350 (35 N/mm2) Mørtelkvalitet kan være Klasse A eller B i henhold til NS 3108. Ildrommet skal ha utforing av ildfast stein med minst 65 mm tykkelse.

Murt peis skal stå på bærende eller støpt fundament, eventuelt på dekke av betong eller lettbetongelementer. Der murverket støter mot brennbart materiale, skal det ha en tykkelse på minst 470 mm fra ildrommet til treverket. Denne tykkelsen kan reduseres til 350 mm når det mellom murverket og det brennbare materialet legges en spesiell plate av ubrennbart materiale med varmemotstand minst 0,04 m2K/W. f. eks. Promatek eller Firefly.

Ildrommet skal ha en utforing av ildfast stein som i bunnen og vangene skal ha en tykkelse på minst 65 mm. Denne utføringen er medregnet i de nevnte murtykkelsene på 470 mm og 350 mm.

Gulv foran peis

Hvis gulvet foran peisen er av brennbart materiale, skal det være kledd med stålplate eller annet egnet og ubrennbart materiale, f. eks. skiferheller, keramiske flis, varmebestandig glass som er produsert for formålet. Dersom flis benyttes, må det påses at de legges slik at det blir tett i fugene, dvs. ingen åpenrom. Platen skal dekke gulvet til minst 300 mm fra peisbunnens forkant og minst 800 mm fra ildrommets indre hjørne eller kant.

Der peisbunnen er ført minst 300 mm fram foran peishetten, og avstanden fra peisbunnens forkant til ildrommets indre hjørne eller kant er minst 800 mm, kan plate gulv sløyfes.

Når peisbunnen er høyere enn 470 mm, skal gulvplatens framspring forlenges med samme mål som høydeøkningen. F. eks. Hvis peishøyden er 900 mm blir kravet til plate 900 mm – 470 mm + 300 mm = 730 mm.

Avstand til brennbart materiale

Krav til teglskorsteiner 

Pipe, skorstein og ildsted

Installasjon av nye ildsteder og rehabiliteringer av piper skal alltid meldes til feievesenet. 

Innstallering av nytt ildsted

Eier må melde fra til kommunen når det er innstallert nytt ildsted, eller gjort vesentlige endringer på eksisterende fyringsanlegg. Det vil sikre at feiing blir utført på riktig måte.

Når et ildsted skal monteres, må produsentens montasjeanvisning følges. Den vil for eksempel stille krav til avstander til brennbare materialer og røykrørsinnføring i pipa. I tillegg må adkomst for feier og feiing ordnes. Skien brann- og feievesen kan utføre kontroll av ildsted mot et gebyr.

Elektronisk skjema for registrering av nytt eller endret ildsted.

Dokumentasjon av kontroll

Før 2010 var det krav om fagmessig kontroll av installasjon av ildsted. Vi anbefaler at det fortsatt blir utført en kontroll, selv om byggesaksbehandling ikke er nødvendig lenger. En slik bekreftelse på kontroll er et verdipapir for boligen. Pris for tjenesten er kr 620,- + mva, dersom Skien brann- og feievesen utfører kontrollen.

Byggesøknad ved oppføring eller riving av ildsteder og piper

Skal du sette opp ny pipe, eller rive hele eller deler av en pipe samt bygge opp igjen, er dette søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

Følgende er ikke søknadspliktig: 

  • Installering, endring og reparasjon av ildsted i tilknytning til eksisterende pipe. 
  • Rehabilitering/vedlikehold av eksisterende pipe (f.eks. innsetting av nytt rør i eksisterende pipeløp). 
  • Ny pipe i forbindelse med oppføring av ny bolig behandles som del av byggesaken for bolig, og trenger derfor ikke særskilt behandling.

Søknadsskjema for oppføring/rehabilitering av skorstein 

Søknaden sendes til:

Skien kommune
Postboks 158
3701 Skien

eller som e-post til Skien postmottak (lenke nederst på siden)

Fyrverkeri

Det er tillatt å bruke fyrverkeri mellom kl. 18.00 og 02.00 på nyttårsaften, men det er forbudt å sende opp fyrverkeri i Skien sentrum og området rundt sentrum (se forbudssone for oppskyting av fyrverkeri under). Det er ikke tillatt å skyte opp fyrverkeri i tett bebyggelse, nær tørr skog eller andre brannfarlige omgivelser.

Når kan jeg sende opp fyrverkeri?

  • På nyttårsaften er det gitt en generell tillatelse til å bruke godkjent fyrverkeri mellom kl. 18.00 og 02.00.
  • All bruk av fyrverkeri, utenom den generelle tillatelsen, er søknadspliktig. Du må søke om tillatelse fra både politi og brannvesen. 

Søknad om oppsending av fyrverkeri/saluttering

Stjerneskudd
Stjerneskudd som brenner holder mellom 400 og 1000 grader og har de siste årene forårsaket alvorlige brann- og øyeskader. Stjerneskudd skal bare brukes utendørs og bør holdes rolig med strak arm og med god avstand til andre mennesker. Dersom flere stjerneskudd i bunt tennes samtidig, kan det bli store flammer som slår tilbake i hånda. Derfor bør man tenne et av gangen.

Forbudssone for oppskyting av fyrverkeri

Skien bystyret har vedtatt en lokal forskrift som forbyr all privat bruk av fyrverkeri i Skien sentrum og i området rundt sentrum. Det er kun Skien kommune som kan søke om å bruke fyrverkeri på egne arrangementer i dette området. Området er fastsatt på kart. 

Les den lokale forskriften her

I resten av Skien kommune sier politivedtektene at det er forbudt å skyte opp fyrverkeri uten tillatelse fra politiet. Du kan imidlertid bruke fyrverkeri på nyttårsaften fra kl. 18:00 til 02:00. For øvrig blir bruk av fyrverkeri regulert av «eksplosivforskriften», som blir forvaltet av brannvesenet.

Handel med fyrverkeri

Den som vil ha tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II og III, må drive handelsvirksomhet med fast utsalgssted, og må kunne fremlegge firmaattest fra Foretaksregisteret.

Handel med fyrverkeri krever tillatelse fra brannvesenet.
Salg av fyrverkeri til forbruker kan bare skje over disk i tidsrommet 27. til 31. desember, og omfatter fyrverkeri i klasse II og III.

Søkere skal bruke søknadskjemaer utarbeidet av DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).

Søknad om salg og oppbevaring

Det vil bli tatt gebyr for behandling av søknaden etter kommunens respektive gebyrregulativ.

Søknad behandles når gebyr er betalt inn.
Søknad om salg og oppbevaring

Søknad scannes og sendes til
skien.postmottak@skien.kommune.no


Eksempel på søknad

Gebyr for behandling av søknad

Gebyrsatsene gjeldene fra 2021 er som følger:

  • Ordinær saksbehandling av tidligere godkjent søker og utsalgssted om handel med fyrverkeri klasse II og III, der all nødvendig dokumentasjon er vedlagt, inkl. tilsyn i salgsperioden, kr 1500,–.
  • Saksbehandling ved ny søker, nytt utsalgssted eller vesentlige endringer fra tidligere søknader om handel med fyrverkeri klasse II og III, inkl. tilsyn i søknadsprosess og i salgsperiode, kr 2500,–.
  • Ufullstendig søknad ilegges et tilleggsgebyr, kr 800,–.
  • Ekstra tilsyn i søknadsprosessen eller ved avvik i salgsperioden, kr 800,–.
  • Saksbehandling ved søknad om handel med fyrverkeri klasse IV følger brannvesenets gjeldende timesats.

Gebyrenes størrelse er underlagt årlig justering og fastsettes av kommunestyret.

Lokal forskift om gebyr for behandling av søknader kan du lese her

For mer informasjon om kurs/sertifikat

Les mer om regelverk og kurs i forbindelse med bruk og salg av fyrverkeri på Norsk Brannvernforening sine nettsider. 

Krav til handelslokale og oppbevaring

Utsalgssteder og tilsyn

Brannvesenet fører tilsyn med virksomheter som selger fyrverkeri. Tilsynet omfatter blant annet kontroll av merking av artikler og mengde fyrverkeri oppbevart i handelslokalet eller salgsstedet, lagerrom eller oppbevaringscontainer, samt utformingen av selve lagerrom eller containeren og handelslokalet/salgsstedet.

Nyttige lenker

Utleie/utlån av utstyr

Utleie av redningsvester

Redningsvester kan leies hos Skien brann- og feievesen. Vestene finnes i størrelser fra 0 kg til 90 kg +. Redningsvestene hentes på brannstasjonen. 

Priser: 
Døgn: 10,- kr
Helg: 20,- kr
Uke: 50,- kr

Dersom vesten er ødelagt ved innlevering, må det betales et gebyr på kr. 50,- i tillegg til leien.

Utlån av lensepumpe og stakefjær

Lensepumper
Lensepumper lånes ut av Skien brann- og feievesen. Antall pumper er begrenset, og pumpemateriellet skal
ikke benyttes til annet en inntrenging av overflate- eller grunnvann.

Stakefjær
Stakefjær for staking av tette avløpsrør lånes ut gratis til privatpersoner. Antall Stakefjærer er begrenset. Disse skal rengjøres før innlevering.

Kontaktinformasjon

Skien brann- og feievesen
Skotfossvegen 27
Telefon: 35 59 34 00

Postadresse: 
Postboks 158
3701 Skien

Følg Skien brann- og feievesen på Facebook

Publisert: 26.10.2016 15:53
Sist endret: 17.10.2022 09:04