Bypakka, bystrategi og byvekstavtaler

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Hva er Bypakke Grenland?

Bypakke Grenland er en pakke av tiltak som skal bidra til at det blir triveligere i Grenland. Det skal bli enklere og tryggere å sykle og gå, det skal bli enklere å ta bussen, trafikken skal bli tryggere og mer effektiv, og bymiljøet skal bli bedre. Alle tiltakene skal også bidra til at klimautslippene våre reduseres.

Mål
  • Veksten i persontransporten i byområdet skal tas med kollektiv, gange og sykkel (nullvekstmålet)
  • Bypakka skal bidra til at Grenland blir et attraktivt sted å bo med levende bysentra og gode transportløsninger
  • Bypakke Grenland skal bidra til å gjøre regionen attraktiv for et mangfoldig næringsliv og høykompetent arbeidskraft
Belønningsordningen

Grenland har mottatt belønningsmidler fra staten siden 2014. Dette er midler vi får fordi vi har en bypakke og jobber for at personbiltrafikken ikke skal øke (nullvekstmålet). Belønningsmidlene skal brukes på tiltak som gjør det enklere å gå, sykle og reise kollektivt. Fra 2014 til 2020 mottar Grenland 490 millioner kroner i belønningsmidler.

I Grenland brukes en stor del av belønningsmidlene på «bussløftet» som sikrer billige busskort og hyppige bussavganger. I tillegg bygger vi nye gang- og sykkelveger, fortau, snarveger og andre bymiljøtiltak.

Handlingsprogram og tiltak

Bypakka består av mer enn 50 konkrete tiltak for bedre og tryggere veier, bedre og flere gang- og sykkelveger, bedre kollektivtilbud og bymiljø. I tillegg kommer over hundre tiltak finansiert av belønningsmidler. Mange prosjekter er gjennomført allerede.

I Skien er flere prosjekter gjennomført:

  • Et stort veiprosjekt. Ny vei fra Skjelbredstrand til Skyggestein erstatter Brekkasvingene. Vegen stod ferdig i november 2018.
  • Gang- og sykkelveg i Bedriftsvegen stod ferdig høsten 2017. 
  • Fortau langs Klyvevegen stod ferdig høsten 2018.
  • Forbedret fremkommelighet i rundkjøringen ved Menstadbrua vest stod ferdig våren 2019
  • Sammenhengende gang- og sykkelveg fra Mælagata via Amtmand Aallsgate og Gjerpensgate til jernbanestasjonen og omlegging av fylkesvei 44 stod ferdig høsten 2019
  • Fortau i Prinsessegata
  • Fortau og gang- og sykkelveg langs Håvundvegen
  • Fortau i Øvregate
  • Fortau i Gregorius Dagsonsgate
  • Universelt utformet gangareal ved Fiskeslepet i sentrum
  • Snarveger er rustet opp
  • Sykkelparkering ved alle grunnskoler, idrettsanlegg og flere steder i sentrum

En fullstendig liste over tiltakene som skal gjennomføres i regionen med planlagt fremdrift finner du i Handlingsprogrammet 2019-2022.

Blant tiltakene som skal gjennomføres framover er:

  • Landmannstorget med nytt kollektivknutepunkt og park er under bygging. Alt skal stå ferdig i 2020.
  • Ny gang- og sykkelbru mellom Jernbanebrygga og Klosterøya. Brua kan stå ferdig i 2021.
  • Sammenhengende gang- og sykkelpromenade rundt Bryggevannet
  • Kverndalen og Torggata skal rustes opp
  • Nytt togstopp i sentrum
  • Sammenhengende turveg langs østsiden av elva mellom Skien og Porsgrunn. Eksisterende turveitraséer skal utbedres og nye strekninger skal opparbeides.
  • Nytt fortau i Gulsetvegen. 
  • Planlegging av Århus bru

Bildet viser hvordan det blir i Gulsetvegen. Illustrasjon: Rodrigo Solis Aguilera 

Hva er Bystrategi Grenland?

Bystrategi Grenland er et forpliktende regionalt samarbeid om areal, transport og klima, mellom kommunene Skien, Porsgrunn, Siljan og Bamble, Telemark fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet. Bystrategi-samarbeidet jobber for å nå lokale- og nasjonale mål om å utvikle Grenland til en mer attraktiv og konkurransedyktig byregion på en bærekraftig måte.

Samarbeidet jobber ut fra den regionale planen for samordnet areal og transport i Grenland (ATP Grenland). Planen er en felles strategi som brukes for å koordinere utviklingen innenfor arealbruk og infrastruktur i byområdet vårt.

Bypakke Grenland har siden 2015 vært det største prosjektet Bystrategi Grenland-samarbeidet jobber med.

Organisering

Samarbeidet ledes av en politisk koordineringsgruppe, som består av politisk ledelse i kommunene og tilsvarende nivå fra de statlige partene. Gruppen møtes én gang i måneden. Sakene forberedes av en administrativ koordineringsgruppe, som består av representanter på rådmannsnivå fra kommunene og tilsvarende fra de statlige partene. I tillegg er det ulike temagrupper som gir faglige råd og vurderinger til sakene.

Politisk koordineringsgruppe diskuterer og samordner saker mellom kommunene og de statlige etatene, men har ingen beslutningsmyndighet. Alle saker i samarbeidet følger ordinære saksbehandlingsrutiner og må vedtas i kommune- og bystyrene i hver enkelt kommune og fylkeskommunen.

Prosjekter

Verdiskapende fortetting i Grenland

Grenland er en region med relativ lav tetthet av innbyggere og arbeidsplasser. Det gjelder også i bysentrene. Det har ført til en høy andel biltransport og en næringsutvikling som i liten grad henter ut gevinster gjennom klyngedannelser og tett lokalisering med andre virksomheter.

Porsgrunn og Skien satser stort på kollektivknutepunktene i sine bysentrum. Begge steder jobbes det med å utvikle kompakte og effektive transportløsninger med tett kobling mellom buss og tog og god tilrettelegging for gående og syklende. Stadig flere ønsker å bo i sentrum. Arealene ved knutepunktene, og i gangavstand til disse, er attraktive for å etablere kontorer. For å kartlegge potensialet for nye boliger og næringslokaler, og få mer kunnskap om hvorfor det bør fortettes i sentrum, har Bystrategi Grenland gjennomført en fortettingsstudie for de to knutepunktene.

Se studien Verdiskapende fortetting i Grenland        Se kortversjon av studien 

Firmaene Spacescape (S) og Vill urbanisme fikk oppdraget med å konkretisere utbyggingsmulighetene i gangavstand fra knutepunktene i Porsgrunn og Skien. Bolig- og arbeidsplasspotensialet er beregnet gjennom en metode som ser drivkreftene i et område opp mot begrensningene. Drivkreftene må være større enn begrensningene for at et areal har fortettingspotensiale. Flere eiendomsutviklere i Grenland ble spurt om hvilke drivkrefter som er viktige for etablering i bysentrum. Nærhet til et godt kollektivtilbud ble rangert høyest.

Studien viser at det er et stort utviklingspotensial i begge byene, med i størrelsesorden 80-100 prosent økning i antall beboere og ansatte i gangavstand til knutepunktene. Andre studier viser at det er en sterk sammenheng mellom det servicetilbudet som er i en by og den mengden beboere og ansatte som nås innenfor en kilometer via gatenettet. Den beregnede veksten i beboere og ansatte vil derfor gi en tilsvarende vekst av kafeer, restauranter og andre servicetilbud, det vil si mer byliv. Samtidig som studien viser potensialet for flere beboere og ansatte, viser den også muligheter for mer grøntareal i sentrum. Dette er fordi fortetting skal skje med kvalitet, og det må da inkluderes nye grøntarealer i deler av sentrum hvor dette er mangel på i dag.

Studien peker på syv prinsipper som kommunene bør ta hensyn til for å få til en det den kaller en verdiskapende fortetting. Til slutt illustreres fortettingspotensialet i seks områder, som eksempler på hvordan fortetting i Porsgrunn og Skien kan se ut. Fortettingsstudien blir en viktig del av grunnlaget for de nye regionale- og kommunale arealplanene som skal utarbeides i Grenland de neste årene, og som inspirasjon for planleggere og utviklere som jobber med sentrum i Skien og Porsgrunn.

Lietorvet sett fra Falkumvegen med ny nabolagsplass i forgrunnen.

Hva er byvekstavtaler?

Byvekstavtaler er spleiselag mellom kommuner og staten, for å gjennomføre tiltak og prosjekter for gange, sykkel, buss, jernbane, veg og arealbruk i de ni største byområdene i Norge. Dagens bypakker og belønningsordningen skal fremover samles i disse avtalene. Dette er regjeringens politikk for å svare på klimautfordringene vi står overfor i de største byområdene. Stortingets klimaforlik slår fast at veksten i persontransport med bil skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette kalles nullvekstmålet, og skal bidra til at utslippene fra vegtrafikken går ned.

I byvekstavtalene får byområdene tilgang til statlige midler som kun finnes innenfor denne ordningen. Midlene staten bruker i byvekstavtalene bevilges gjennom Nasjonal transportplan (NTP). Byområdet forhandler med staten om hvilke og hvor mange prosjekter som skal inngå i avtalen. For å kunne inngå avtale har staten satt krav om at byområdet må overholde nullvekstmålet, og utvikle byområdet med en arealbruk som gjør det enklere å sykle, gå og kjøre kollektivt.

Byvekstavtalene vil inngås for et avgrenset tidsrom, vanligvis 7-10 år av gangen. Når den inngåtte avtaleperioden er over må byområdet avklare om det ønsker å gå videre med en ny avtale eller ikke, og eventuelt gjøre nye politiske vedtak og forhandle på nytt.

Prosjekter

Mulige prosjekter Grenland kan få inn i en byvekstavtale er blant annet Togstopp Skien, Riksvei 36 fra Skyggestein til E18, økning i buss- og togtilbudet, og å skille gående og syklende.

Forslag til hva Grenland skal forhandle med staten om i en byvekstavtale er nå til politisk behandling. Når forslaget er vedtatt skal Grenland forhandle med staten, før det fremforhandlede forslaget til byvekstavtale igjen skal til politisk behandling lokalt.

Publisert: 25.10.2016 22:57
Sist endret: 24.11.2020 16:15