"Det betyr mye å komme til Skien med de to siste bøkene mine, som på et vis også er de mest personlige."
Tekst og foto: Stian Johansen
Det sier Kari Saanum. Hun er forfatter og lydbokinnleser, og skriver bøker og scenetekst for barn, unge og voksne. 15. oktober kommer hun til Skien, hvor hun sammen med kollega Øyvind Berg skal delta på Poesibrygg, et samarbeid mellom biblioteket og litteraturhuset. Poesiopplesningene vil finne sted på Sykkelbryggeriet.
"Si litt om disse to siste bøkene dine, Sorgsanger fra 2021 og Ringer mor fra 2025."
"Sorgsanger er tekster som presset seg fram etter at mannen min, og faren til mine barn, døde. Han var syk i mange år, men ble veldig mye dårligere det siste året han levde. Det var en ekstrem opplevelse å følge ham på vei ut av livet og inn i døden – en kveld jeg kom hjem fra sykehuset, mistet jeg taleevnen, språket mitt gikk i oppløsning.
Mannen min var billedkunstner og da jeg ryddet opp i den enorme produksjonen på atelieret hans, kom det mye språk til meg. Det var som om det hadde skjedd en naturkatastrofe innvendig, som om en meteor hadde slått ned i kroppen og etterlatt et enormt krater. Språket mitt var sprengt i filler og måtte settes sammen på nytt. Jeg tenkte i bilder, og klarte bare å skrive veldig korte setninger. De første månedene kom tekstene i voldsomme utbrudd, og jeg skrev mye. Da livet etter hvert roet seg og jeg fikk bearbeidet tekstene, fikk jeg lyst til å lese dem for andre, slik at de skulle nå ut. Dette ble starten på et fruktbart kunstnerisk samarbeid med tre impro- og samtidsmusikere og en billedkunstner. Vi lagde den audiovisuelle konsertforestillingen Sorgsanger, som vi viste i Oslo og Tromsø. I 2015 lagde Nationaltheatret en scenisk versjon av de noen og tretti tekstene, i en forestilling som ble vist på Dramatikkfestivalen samme år.
Jeg visste hele tiden at jeg ville lage en bok, men klarte ikke å skrive videre på materialet som hadde oppstått så voldsomt og spontant. I mellomtiden skrev jeg de tre ungdomsromanene mine, Kaia-bøkene, og dokumentarforestillingen Alle har så mye (2016). Hanna Bovim Bugge og organisasjonen Leser søker bok var konsulenter da jeg skrev Kaia-bøkene. Hanna var også den som bidro til at jeg klarte å finne veien videre i skrivingen av Sorgsanger.
I 2020 sendte jeg inn en ny manusversjon av Sorgsanger til Forlaget Oktober. Etter et og et halvt års arbeid med Cathrine Narum som redaktør, kom boka kom ut høsten 2021. Da var det ti år siden jeg skrev de første tekstene."
Poesibrygg med Øyvind Berg og Kari SaanumFire år etter Sorgsanger kom Saanums neste diktbok.
"Ringer mor startet jeg å skrive under pandemien. Samfunnet stengte ned, vi måtte holde oss i hjemmene våre, det fantes ennå ikke vaksiner, og ingen ante hvordan pandemien kom til å utvikle seg. Folk døde alene uten familien sin til stede i overfylte sykehus og omgitt av utslitt helsepersonell i beskyttelsesutstyr. Jeg husker spesielt nyhetsbildene av kjølebiler fullastet med døde kropper utenfor sykehusene i New York – de utløste en skummel dommedagsfølelse. I denne perioden lå jeg mye våken om nettene. Jeg tenkte på moren min som jeg ikke fikk besøkt, hun var gammel, syk og bodde alene. Når jeg ikke fikk sove skrev jeg i notatboka jeg hadde på nattbordet, det lettet på trykket. Vi visste jo ikke om vi kom til å overleve.
Etter hvert åpnet samfunnet seg, og da jeg fortsatte å skrive på disse mor-datter-tekstene, kom det andre aspekter inn i relasjonen, blant annet de mer komiske sidene i dynamikken mellom en aldrende datter og en gammel mor."
Intervjuet fortsetter etter bildet.
"Min danske kusine jobbet samtidig med et prosjekt om vår felles oldemor, hvor hun i arbeidet fant en bunke brev som min mormor skrev til sin mor da hun hadde født min mor. Da fikk lese disse brevene, som fjerde generasjons kvinne i denne kjeden, så jeg de lange linjene mellom mødre og døtre i slekta. Det materialet måtte jeg bare skrive inn i manuset. Det løftet også blikket ut over min egen historie, og gjorde den til en større fortelling som kunne være relevant for flere. Mange mener fremdeles at dikt er en smal sjanger. Men jeg har erfart at begge disse bøkene har nådd bredt ut, uten at jeg har gått på kompromiss med kompleksiteten i språk og materiale."
"Da vi snakka sammen i våres etter Norsk Forfattersentrums årsmøte, sa du at du trodde Skien hadde glemt deg. Det var et sårt punkt, og du ble emosjonell da jeg sa at du ikke var glemt, at folk i Skien leste disse to bøkene."
"Det rører meg på en helt spesiell måte. Jeg ble invitert til Skien med debutboka mi i 1992 og i forbindelse med at jeg skrev et teaterstykke for Teater Ibsen i 1995, men siden har det vært stille. Det betyr noe spesielt å bli invitert tilbake. Jeg bodde i Skien fra jeg begynte i første klasse og fram til jeg var ferdig med andre klasse på gymnaset, og det er jo på mange måter de viktigste årene i livet."
Saanum bodde på Bølehøgda, og kan fortelle at i bildeboka Pinnsvinmamma, som for øvrig ble valgt ut til Skien biblioteks litterære kanon i 2019, bor hovedpersonene Ninni og mamma i det samme huset som Saanum gjorde som barn.
"Skien er med i forfatterskapet. Også i de tre ungdomsromanene, selv om de er hundre prosent fiktive, så er relasjonene og emosjonene hentet fra min oppvekst i hjembyen."
Lån Kari Saanums bøker