Spriten kunsthall, Tømmerkaia 19, Skien. Torsdag 1. oktober kl 18.00
I anledning nytt bestillingsverk til lydskulpturen 1110 inviterer Nylyd til samtale mellom kunstner Bjørn Hatterud og kurator Lars Mørch Finborud. Det blir også avspilt eksempler fra lydverket "Industriell uorden".
MERK! Tidlig start kl 18.00 for å gi mulighet til også å få med filmvisning på Telemark kunstsenter kl 19.00.
Verket «Industriell uorden» er industriell musikk for et industrielt område, Grenland. I Grenland har kultur og samfunnsliv gått i dialog med industri i snart fem hundre år. Byer og tettsteder voks fram i røyken fra industripiper, helt fra Fossum Jernverk ble grunnlagt i 1539, via sagbruk fra 1600-tallet av, papirproduksjon og porselen fra 1800-tallet og utover, til tungindustrien på Herøya ble grunnlagt i 1929 og petrokjemien kom på 1970-tallet.
Nå er Grenland delvis blitt avindustrialisert. Der fabrikkene fremdeles er i drift har, tung forurensningsindustri blitt gjort om til høyteknologi innen bærekraft, sånn som batterimaterialer, sirkulærøkonomi, hydrogenproduksjon og forskning på storskala karbonlagring.
På Klosterøya, der verket spilles av, forsvant industrien i 2006. Likevel er sporene etter industrien fortsatt en viktig del av øyas identitet. Fabrikkbygninger, piper og andre industrielle spor minner om tida da papirindustrien dominerte øya, mens skole, kultur, næringsvirksomhet og boliger har gitt området en ny rolle.
Hva er så lyden av slike geografiske områder, bygget opp rundt industri? Hatteruds tilnærming er inspirert av såkalt industriell musikk. Begrepet industriell i musikk går tilbake til den tidlige avantgarde-musikken på 1910- og 20-tallet. Bruken av industri og mekanikk i musikk var i starten mest ment å hylle moderniteten og framskrittet som industrialisering representerer.
Dette var annerledes i sjangeren industriell musikk som oppstod rundt midten av 1970-tallet. I slik musikk ble punkens provokasjoner og pulserende repetisjoner kombinert med støy og lydkilder fra den tidlige avantgarden. Industriell musikk ble kjent gjennom internasjonale band som Throbbing Gristle, Cabaret Voltaire og Einstürzende Neubauten, samt norske band som Famlende Forsøk, Munch, Holy Toy og Sadomaoistan.
I industriell musikk ble den industrielle lyden en radikal kulturkritikk mot maskiner, kommersialisering og utbytting av arbeidere. I tillegg var bandene opptatt av fremmedgjøring av arbeidere, helseproblemer og miljøutfordringer som industrien lagde. Samtidig innebar de også en hyllest til lyden av maskinene. De industrielle bandene på 1970-tallet grodde særlig fram i områder der industrien var i ferd med å forsvinne. Slik bandene så det hadde det stygge og harde i industrien sin helt egen estetikk som ble borte da fabrikkhallene ble tømt og forlatt. Der industrien forsvant, grodde det fram et tomrom der en kunne lage industriell musikk.
De industrielle bandene var tidlig ute med sampling. Musikken skulle jo utforske bråket i maskinene, arbeidernes fremmedgjøring, masseproduksjonens forflatning og naturens ødeleggelse. Derfor inneholdt den industrielle musikken mye sampling, opplesning av funne tekster, avspilling av biter av utgitt musikk, lydopptak av maskiner og bevisste henvisninger til smakløse, subversive eller overskridende skikkelser fra kulturhistorien. Det var vanlig at avvik, totalitær tenkning, vold og seksuelle normbrudd eller overgrep ble løftet fram.
Den industrielle musikken har derfor alltid vært preget av sterkt motstridende estetiske og ideologiske budskap, der paradokser, pastisj og parodi sklir rett inn i en selsom blanding – en slags ambivalent form for tekstuell støy. Der det er vanskelig å vite når utøverne tuller, og når det er blodig alvor.
Derfor er det slik at når Hatterud lager industriell musikk til Grenland, så henter han materiale fra den tunge industrielle historien til Grenlandsområdet, og sampler fra maskiner og støy, og etterstreber en estetikk som sier noe om hvordan industriens lyd har påvirket landskapet, byene og arbeiderne som har jobbet her. Samtidig har han sett etter tanker og estetikk fra slike normbrytere, dissidenter og avvikere fra Grenlandsområdets industrihistorie, for å lage den tekstuelle støyen av ambivalens som den industrielle musikken er kjent for. I ulike arkiver og digitale bibliotek har Hatterud kommet over lokale unntak fra den store industrielle historien. Kulturelle avvik, og fortellinger som har grodd fram på tross av industrien og industriborgerskapet.
I verket bryter alle disse avvikene fra den industrielle fornuften med forventninger om produktivitet. De kritiserer forestillinger om at menneskers verdi er deres stabilitet som arbeidskraft, og de gir sideblikk på industriens rolle som formidler av optimistisk framtidstro. I verket er alt dette; støyen og det maskinelle og de kulturelle avvikene knadd og eltet sammen til et 44 minutters lydverk.
Industriell uorden er komponert av Bjørn Hatterud, men inneholder en rekke lydkilder.
Følgende musikere har bidratt med lydopptak:
Alexander Rishaug – redigerte og miksede lydopptak av kjølevifter i datalagringssenter
André Borgen – feedback, synther og feltopptak
Bjørn Hatterud – kirkeorgel, analoge synther, effektbokser, båndekkomaskiner, feltopptak, programmering, sampling og AI-generering
Carsten Aniksdal – programmerte beats og synther
Espen Ursin – bratsj og effekter
Grunde Isaksætre – synth og effekter
Helene Rickhard – vokal, synth og effekter
Jonas Meurer Lunde – Buchla-synth og effekter
Julian Orlin Espe - gitar og effekter
Per Antonsen – programmerte beats og effekter
Sadomaoistan – steiner, metallstenger og verktøy
Samuel Martin – soundscapes
Simen Ruud – programmert lyd
Thomas Grødal – sampler, synth og effekter
Det er i tillegg benyttet en rekke samples fra offentlig tilgjengelige kilder, sånn som:
GKSKirken (Grenland Kristne Senter) videoarkiv på YouTube
Lydopptak av OHMs unge kunstnerspirer, samt skeptiske voksne i 1969
Musikk av Aage Samuelsen
Musikk av Ronald Holmberg
Lyder fra ulike fabrikker
Lydopptak av stemmen til Arthur Berby som gammel mann
Verket inneholder også KI-genererte sanger og opplesninger med utgangspunkt i offentlig publiserte tekster, hentet fra følgende kilder:
Fortellingen om tvetullingen er skrevet av historiker Runar Jordåen hos Skeivt arkiv.
Beretningen om Lesbisk Rørsle i Telemark er fra en artikkel av Kjersti Ulriksen og Jeanette Høie fra Skeivt Historielag Telemark, hentet hos Skeivt Arkiv.
Sitatene av Henrik Ibsen er fra et brev til Georg Brandes skrevet 17. februar 1871.
Alt av innlånte lyder er researchet fram, redigert, mikset, bearbeidet, endret og komponert sammen til ett verk av Bjørn Hatterud. Niklas Adam hos NOTAM har sammen med Hatterud mikset verket til kringlyd. Kurator Lars MørchFinborud har vært en viktig samtalepartner underveis, og Mari Toft og Per Helge Berrefjord har bidratt med gode og kloke perspektiver.
Verket er komponert med støtte fra Kulturrådet.
Bjørn Hatterud (f. 1977) er musiker, komponist, forfatter, kritiker og kurator fra bygda Veldre, bosatt i Groruddalen. Han har de siste tjue årene vært en sentral del av det norske eksperimentelle musikkmiljøet og har i tillegg til en rekke soloutgivelser på rundt tjue labler i en rekke land utgitt plater sammen med Conrad Schnitzler, Maja Ratkje, André Borgen, Espen Ursin og Origami Skandinavia. Han har holdt konserter og laget lydinstallasjoner på blant annet Øyafestivalen, Blå, Guilty Pleasure, Statens Kunstakademi, Kunstnernes hus og GalleryLab. Hatterud musikk har fått terningkast seks i Dagsavisen, blitt ropt ut som årets album i Morgenbladet, havnet på spillelister til Natt & Dag og NRK P3 – og fått publikum til å rømme fra halvfulle lokaler. Som forfatter har Hatterud vunnet Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne og Bibliotekets litteraturpris. Som frilanskurator har Hatterud blant annet jobbet for KODE, KORO, Nasjonalbiblioteket, Vigelandsmuseet og Vestfossen Kunstlaboratorium. Hatterud er klassereisende, funksjonshemmet og homofil og er i sitt arbeid særlig opptatt av motsetningsparene høy-/lavkultur, konformitet/motstand og normalitet/avvik. I 2021 mottok Bjørn Hatterud Fritt Ords pris.
1110 er den eneste programmerbare lydskulpturen i offentlig rom i Norge. Tittelen spiller på det sannsynlige årstallet for etableringen av nonneklosteret på Klosterøya i Skien hvor skulpturen er plassert. Navnet gir også assosiasjoner til det binære tallsystemet som ligger bak all digital databehandling som skulpturen er avhengig av. 1110 er et samarbeidsprosjekt med musikklinja på Skien videregående skole, Telemark Fylkeskommune og Spriten Kunsthall. Lars Mørch Finborud er kurator for innhold i oppstartsfasen. 1110 er etablert med støtte fra Telemark fylkeskommune, Steinar Moe Eiendom, KORO, Kulturdirektoratet, Klosterøyafondet, Sparebankstiftelsen Telemark og Skien kommune.
https://www.1110.no/
NB! Vi anbefaler å besøke lydskulpturen 1110 før samtalen for å lytte til hele verket på forhånd.