Kjernekraft i Norge?

Høringssvar fra Grenlandssamarbeidet interkommunalt politisk råd
 – NOU 2026: 4 Kjernekraft i Norge

Viser til NOU 2026: 4 Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger. Grenlandssamarbeidet IPR ønsker med dette å gi et generelt høringssvar på utvalgets rapport.

Grenlandssamarbeidet IPR støtter i hovedsak utvalgets vurderinger og anbefalinger, og mener utredningen gir et solid og nyansert kunnskapsgrunnlag for videre politiske beslutninger.

Grenlandssamarbeidet IPR støtter spesielt opp under utvalgets anbefaling om å etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt. Vi vurderer dette som en nødvendig tilnærming gitt dagens usikkerhet knyttet til teknologi, kostnader og samfunnsaksept.

Grenlandssamarbeidet IPR vil understreke viktigheten av målrettet kompetanseutvikling, både nasjonalt og regionalt. Utvalget peker på at Norge mangler erfaring og kapasitet innen industriell kjernekraft, og at omfattende kompetansebygging vil være nødvendig dersom kjernekraft skal bli aktuelt. I denne sammenheng er det særlig viktig å styrke samarbeid mellom universitets- og forskningsmiljøer og kommunesektoren.

Kommunene i Grenland har via Grenlandssamarbeidet IPR inngått et kunnskapssamarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) om blant annet energi og kjernekraft. USN har tatt initiativ til Fagråd for kjernekraft som vi mener er viktig for uavhengig kunnskapsdeling og kompetansebygging. USN vil kunne spille en sentral rolle i utvikling av regional kompetanse, i tett samarbeid med kommunene, næringslivet og andre offentlige myndigheter.

Videre vil Grenlandssamarbeidet IPR fremheve kommunesektorens sentrale rolle ved en eventuell framtidig kjernekraftsatsing. Kommunene vil kunne få ansvar knyttet til arealplanlegging, beredskap, lokal forankring og samfunnsaksept. Dette vil da stille betydelige krav til både kapasitet og kompetanse.

Grenlandssamarbeidet IPR vil samtidig uttrykke bekymring for dagens begrensede ressurssituasjon i kommunene. Både økonomiske rammer, tilgang på fagpersonell og generell kompetanse om kjernekraft er i dag utilstrekkelige til å håndtere de oppgavene som beskrives i utredningen. Utvalget peker selv på at kommunene i dag mangler nødvendig kompetanse og kapasitet, og at dette må styrkes. Uten en tydelig statlig satsing på kompetanseheving, finansiering og støtteordninger vil det være krevende for kommunene å ivareta sitt ansvar.

For å oppsummere mener derfor Grenlandssamarbeidet IPR at:

Det må etableres et nasjonalt kompetanseprogram som også inkluderer kommunesektoren. Vi vil trekke frem vårt samarbeid med USN og spesielt Fagrådet for kjernekraft som viktig i kompetanseutviklingen.

Samarbeidet mellom akademia (særlig USN), statlige aktører og kommuner må styrkes.

Kommunenes økonomiske og faglige rammebetingelser må forbedres før eventuelle videre skritt mot kjernekraft tas.

Avslutningsvis vil Grenlandssamarbeidet IPR understreke betydningen av tidlig og reell involvering av kommunene i videre prosesser. Legitimitet og samfunnsaksept forutsetter at lokale myndigheter har tilstrekkelig kunnskap, ressurser og reell påvirkningsmulighet.