Bilder arkeologiske funn

En gul perle

I Kongens gate fant arkeologoene halvparten av en varmgul, trillende rund perle. Perlen har sprekt i to langs hullet, og har deretter falt ned gjennom plankedekket i det de tror kan ha vært en trebrolagt bakgård eller vei. Eieren la kanskje ikke engang merke til at perlen forsvant, og den har vært gjemt og glemt frem til  den endelig fikk reflektere vårens solstråler igjen, over 500 år senere.

Flettverksgjerde

Et fint flettverksgjerde ble gravd fram like ved Rådhusets østre hjørne. Flettverksgjerdet består av staur med lange, tynne greiner som er flettet mellom staurene. Gjerdet har antakelig stått oppreist, men har falt over på siden da det ikke lenger var i bruk. Gjerdet kan ha fungert som en eiendomsgrense, eller en innhegning for dyr, nesten som en liten skigard.

Treverksdekker

Middelalderen var en tid preget av mangelfull søppelhåndtering, dårlige kloakksystemer og utilstrekkelig vannavledning. Derfor ble det fort behov for praktiske tiltak, særlig i byen. For at folk og dyr skulle kunne ferdes relativt tørrskodd gjennom gjørmete områder, ble det lagt ned stokker og planker som dannet et større dekke.

I Kongens gate har vi funnet flere slike dekker av treverk, og det er viktig å fastslå alderen på disse strukturene. Prøvene av tredekket viser at den eldste fasen som er avdekket er fra 1400-tallet. NIKU antar at dekket har strukket seg fra hjørnet av rådhuset og et godt stykke ut over det som i dag er Rådhusplassen.

En laftet brønn

I krysset mellom Telemarksgata og Kongens gate gjorde vi et spennende funn. En gammel brønn, gjemt dypt nede i undergrunnen.
Selv om den øverste delen av brønnen hadde blitt fjernet, var brønnen fortsatt veldig dyp. Totalt ble det avdekket syv omfar, men med hjelp av ett jordbor støtte vi på flere stokker, noe som tydet på at den fortsatte enda dypere ned i undergrunnen.

For å kunne dokumentere den best mulig plukket vi konstruksjonen fra hverandre, og vi fant ut at brønnen var laftet i hjørnene. Ved denne metoden kunne vi undersøke både laftene og brønnens profil, og ikke minst innholdet.

Etter at en brønn gikk ut av bruk, ble den ofte gjenfylt med diverse avfall. I brønnen i Kongens gate, ble det dessverre kun observert stein og leire. Vi kan anta at brønnen ble fylt opp raskt etter at brukstiden var over, siden den hadde lag uten store skiller i profilen.

Det ble tatt ut C14-prøver av treverket, og når resultatet foreligger, vil dette gi et svar på brønnens alder. For øyeblikket tror vi at brønnen er fra 1300- til 1500-tallet.

Del av en bartemannskrukke

På hjørnet av rådhuset, ble det funnet halsen til en bartmannskrukke. Halsen ble funnet i en tønne sammen med annet avfall. Bartmannskrukken, som var i bruk mellom 1500- og 1700-tallet, ble primært benyttet til oppbevaring av drikke og andre væsker. Typen er lett å kjenne igjen på den karakteristiske figuren på halsen.

Denne skjeggete mannen skulle forestille en “villmann”. Opprinnelig mente man at disse figurene var mytiske skogsmenn fra Alpene, men i England fikk de et nytt navn, "Bellarmino". Navnet stammet fra biskopen Roberto Bellarmino, som var en kjent motstander av alkohol. Man tror at bruken av hans navn var en slags ironisk hilsen eller hån, ettersom krukkene ofte inneholdt nettopp alkohol.

Krukkene er laget av steingods med en spesiell saltglasur, en teknikk der salt kastes inn i ovnen under brenning. Dette gir en hard og vanntett overflate. Før krukken ble helt tørr ble det lagt til et lag med tynn leire. Dette laget, også kalt engobe er tilsatt jernoksid, derav den fine brune fargen.

Kakkelovnflis

En fin kakkelovnflis ble funnet i forbindelse med gravarbeidet. Det er en type flis som kalles rumpekakkel, på grunn av en list som er lagt på baksiden av flisen og som gjorde det lettere å feste flisen til selve ovnen. Denne kakkelovnflisen har relieffdekor, og er trolig fra andre halvdel av 1500- tallet.

Utskåret trestykke med buemerke og laks

Utskåret trestykke med motiv av et bumerke og en laks. Bumerke er en type eiermerke. Bak på trestykket er det rester etter to små metallnagler. Trestykket kan være et beslag, og det ble funnet i et sen-middelaldersk kulturlag i nærheten av bryggeområdet, på det som vi i dag kjenner som Rådhusplassen. Kanskje eieren var en ivrig laksefisker?

Garnfløt i tre

Denne lille trebiten er et garnfløt - et flyteelement laget av tre eller bark, som ble brukt til å holde garnet flytende i vannet. Den vitner om aktiv bruk av elva og havneområdene, og forteller oss hvordan fisket var en viktig del av økonomien og hverdagen i Skien.

Krittpiper

Krittpipene er et noe nyere innslag blant funntypene vi har i Skien. Disse kom imidlertid i bruk allerede på 1500-tallet, og var stort sett allemannseie frem til den ble avløst av andre pipetyper. Pipene var regnet som engangs, eller korttidsbruk og ble derfor fort kastet. Derfor finner mange av dem, spesielt i urbane og maritime miljøer. Noen piper var dekorert med mønster og monogrammer, andre slik som denne på bildet er helt enkel med den karakteristiske hvite fargen på leira som er opphavet til navnet “kritt”. Pipene forteller oss om befolkningens forbruksvaner og internasjonal handel.

foto: Norsk institutt for kulturminneforskning og Skien kommune.