Se noen av funnene Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har gjort i forbindelse med gravearbeidet i Torggata.
Eiketønner og stamp
Tre eiketønner og en stamp utgravd i Torggata i 2026. Tønnene er trolig fra 1500- eller 1600-tallet, og var brukt til oppbevaring av ferdig lesket kalk.
Passglass
Det blir funnet en del glasskår når vi graver i gatene. Ett av de mest distinkte skårene vi finner, er passglassene som var veldig populære i Nord-Europa mellom 1550 og 1670-årene. Populariteten fører til at det i dag blir funnet mange skår av denne typen glass.
Passglassene er lette å kjenne igjen med den horisontale linjen som går rundt kolben på glasset. Det er denne linjen som ga navn til glasset. Navnet passglass kommer fra tradisjonen om å drikke innholdet ned til den neste streken før du sendte glasset videre til sidemannen som skulle tømme ned til neste strek.
Passglassene var ofte lysegrønne og gjennomsiktige. Kolben var dekorert med tynne glasstråder med et jevnt mellomrom for å indikere hvor mye som skulle drikkes. Noen av passglassene var mangekantet. Produksjonen av disse glassene foregikk både i Danmark, Sverige, Tyskland og Nederland.
Kilde: Gjør som på 1500-tallet: Ta en slurk og send glasset videre - Kulturhistorisk museum
Brent plankegate
En eldre versjon av Torggata har blitt gravd ut i flere seksjoner. Plankene som har blitt renset fram, har vært godt brent av en av byens store branner, sannsynligvis en gang på 1700-tallet. Vi vet ikke nøyaktig hvilken brann det er snakk om, men basert på gatens orientering, er vi en plass mellom bybrannen i 1671 og bybrannen i 1886. I dette tidsrommet hadde forløperen til Torggata, Tvergaden, en litt annen orientering enn i dag og strakk seg omtrent nøyaktig nord-sør.
Skien brant både i 1732, 1766, 1777 og 1779, og kanskje var det i en av disse brannene at plankegaten ble brent.
Landvinning
Under den brente plankegaten var massive trestokker stablet lag på lag, med store mengder jordmasser fylt opp mellom stokkene. Dette er trolig spor av landvinning, fra en periode man har hatt behov for å løfte og utvide byens havnefront.
På folkemunne var området innenfor Bryggevannet kalt for “Mudringa”, et sted hvor mudderet fra elven og avfallet fra sagbrukene hopet seg opp. Landvinningsprosessen det er funnet rester av i Torggata, tyder på at opphopningen av sagflis og mudder har vært et tilbakevendende problem gjennom Skiens historie.
Tømmeret som har blitt benyttet til landvinning, har store dimensjoner. Flere av stokkene har såkalte slepehull i enden, som ble benyttet så tømmeret enkelt kunne fraktes over både land og vann.
Tinelokk med håndtak
I grøften ble det funnet et tinelokk med håndtaket intakt. Det er litt uvanlig siden håndtakene ofte er litt skjøre og lett faller av. Tiner, som også ble kalt laup, har en lang tradisjon i Norge.
Det var ulike typer tiner for ulik bruk og funksjon. De kunne være forseggjorte med fine utskjæringer og påmalt dekor. Disse ble ofte brukt til noe som heter sending. Dette var en tradisjon der man sendte mat til kjente i forbindelse med store begivenheter som bryllup. Andre tiner var ganske enkelt utformet og ble hovedsakelig brukt til å oppbevare matvarer som ost, brød og smør.
