Skadet vilt

Ettersøk og avliving av skadet vilt - viltnemnda

Viltnemnda som politisk utvalg er nedlagt, men de praktiske oppgavene ivaretas av et ettersøkskorps.

Kommunen har ansvar for å ta seg av sykt og skadet vilt. Vanligvis er det i forbindelse med påkjørsel av bil eller tog. Politiet kan kontaktes og de videreformidler til vårt ettersøkskorps som håndterer dette. Politiets vakttelefon er 02800. Kommunen har ikke ansvar for dyr som oppleves som skadedyr.

Ved skadet vilt, kan du ta kontakt med en av følgende personer i ettersøkskorpset: 

Navn	Mobil	Tel. arbeid/privat	Bosted
Helge Røsaker	908 48 589	35 53 55 75	Gulset
Nils-Petter Ødegaard	958 32 057		Flakvarp/Vold
Atle Slåen	901 66 833		Kilebygda
Kjetil Stubberød	905 64 234		Fossum
Kenneth Sollid	930 61 030		Gulset
Jon Tveten	901 79 594		Limi
Tor Inge Dale	900 46 376		Gråten
Trond Øyvind Åmås	976 70 467	35 58 12 30	Åfoss
Trond Indrebø	481 86 593	35 58 90 23/35 50 06 16	Hyni
Eigil Movik	996 91 083		Eidanger

Felle vilt som gjør skade

Kommunen kan i visse tilfeller, gi fellingstillatelse på vilt utenom ordinær jakttid for å avverge skade. Se Naturmangfoldloven § 18 og Forskrift om skadefelling, dødt vilt og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften)

Kurs i feltobduksjon

Grenland landbrukskontor gjennomførte høsten 2021 et kurs i feltobduksjon for sine ettersøksjegere.
Les mer og se filmer av praktisk og teoretisk gjennomgang her.

Grevling

Kommunen får særlig vår og høst henvendelser om grevling. Mange synes grevlingen er fascinerende, men noen er engstelige. Ved å klappe i hendene eller rope forsvinner den raskt.

Når den er på jakt etter mat kan den gjøre skade på plenen. Dette gjelder særlig når den graver etter oldenborrelarver. Selv om grevlingen er et rovdyr, er den som regel ikke noe farlig for voksne, barn, katter og hunder.

Det er en del tiltak du kan gjøre for å få grevlingen til å finne andre steder å være. Se Oslo kommunes trykksak Grevling i hagen.

Skadefelling av grevling reguleres av forskrift om skadefelling, dødt vil og bruk av vilt i oppdrett, forskning og dyrepark (viltforskriften) som trådte i kraft den 01.04.20.

I § 3-4 står det at grevling er en av artene som den skadelidte selv kan iverksette skadefelling av for å hindre skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom under forutsetning av at vilkårene i § 3-3 er oppfylt. Disse vilkårene går kort ut på at skaden er av vesentlig økonomisk betydning, at forebyggende tiltak er forsøkt, og at uttaket rettes mot det skadegjørende individet. I tillegg er det et viktig moment at skadefelling i yngletiden er svært lite ønskelig da ungene kan lide en lang og pinefull død dersom foreldrene felles uten at ungene felles. 

Uttak av grevling uten at forutsetningene i § 3-3 er oppfylt vil være i strid med loven. Kommunen ønsker primært at uttak av grevling gjøres i den ordinære jakttiden som er 21.08 til 31.01. Kommunen kan være behjelpelig med å formidle kontaktinformasjon til personer som kan hjelpe til med å ta ut dyrene mot et vederlag.

Måker - måkeunger i byen

Kommunen får hvert år henvendelser om plagsomme måker, spesielt når måkeunger ramler ned fra hustak. Foreldrene vil da forsøke å skremme bort folk og oppleves i den sammenheng som aggressive.
De fleste måkeartene har gått kraftig tilbake i antall og flere er klassifisert som nær truet (blant annet fiskemåke som er vanlig i byen). Det er derfor en høy terskel for å innvilge skadefelling.

Alle måkearter er nå fredet, og det er kun artene svartbak og gråmåke som kommunen kan gi fellingstillatelse på, se kapittel 3 i skadefellingsforskriften. For uttak av alle andre måkearter må det søkes om fellingstillatelse fra statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Hvis det er helsemessige begrunnelser, vil søknaden også bli vurdert av Miljørettet helsevern.

I mange tilfeller skyldes måkeplager at måker har unger/egg i nærheten eller at de blir matet. I den sammenhengen er det derfor viktig at forebyggende tiltak for å hindre hekking gjennomføres før hekkesesongen starter. (Det understrekes at det ikke er lov å fjerne reir). Ofte skyldes også større ansamlinger av måker at det er spesiell tilgang på mat i området. Forebyggende tiltak i den sammenhengen er å fjerne eventuelle forekomster av mat som kan finnes i området. (Ofte knyttet opp til søppeldunker etc).

 Se hva du kan gjøre for å unngå måkeproblemer. I enkelte tilfeller der det er mulig har kommunens ettersøkspersonell flyttet ungene til mer egnede plasser der de ikke forstyrrer. Dette betinger imidlertid at foreldrene hele tiden kan følge med på hvor ungene flyttes.