FØDT: 3. juli 1905
FØDESTED: Horten (nå Borre), Vestfold
DØD: 2. august 1997
DØDSSTED: Oslo
Harald Kihle ble Telemarks maler. Han skildret “det skjulte Telemark”, med telebondens liv i det gamle jordbruket, med hus, mennesker og dyr, men først og fremst hester.
Drømmen om å bli kunstmaler begynte å bli virkelighet for Harald Kihle da han i 1925 gikk på aftenkurs i Ola Abrahamssons malerskole og deretter kom inn på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, hvor han studerte i 1926–29 under Eivind Nielsen. 1927–29 fikk han også korreksjon av Henrik Sørensen, som ble en nær venn av ham.
Harald Kihle hadde lest skrifter av M. B. Landstad, Rikard Berge og A. O. Vinje og ble tidlig fascinert av Telemark. “Folkekunsten, folkevisene, Myllarguten, Storegut, telebondens liv og lagnad i hverdag og fest, sagn og skikk, de mange slags hendingene her, alt virket forlokkende,” skrev Kihle siden. Fra 1930 drog han hver sommer til Hjartdal, Flatdal, Dyrlandsdalen og Svartdal. Sommeren 1932 reiste han sammen med Kai Fjell til Flatdal og i desember samme år debuterte de begge i Oslo Kunstforening.
Kihle kom til å holde fast ved den motivverden han opplevde i Telemark før traktorer og høyspentledninger gjorde sitt inntog i en jomfruelig natur. Han var egentlig ikke romantiker, men hadde et opprinnelig og realistisk forhold til naturen, mer i pakt med vår tids økologer.
Somrene under krigen arbeidet han med tresnittene til Vinjes diktsyklus om telemarkskjempen Storegut. Han arbeidet samtidig med sagnfigurene Myllarguten og Guro Heddelid – den siste ble kanskje hans kjæreste motiv.
Etter krigen fant han en ny motivverden i Smørklepp ved Vinje og de mektige Ormeggene. Han fikk egen malerstue og tilbrakte der lange rike somrer sammen med Henrik Sørensen.