Kulturkvartalet A

Innhold

Kulturkvartalet A - "Scenerom"

Kulturkvartalet A Scenerom
Kulturkvartalet A - "Scenerom"

Se arkitektens presentasjonen av alternativ A i Kulturkvartalet.

Scenerom - Alternativ A i Kulturkvartalet

«Scenerom» har tre hovedintensjoner: Et Ibsenbibliotek inspirert av teaterets anatomi, samle Ibsenbiblioteket, Ibsenhuset, Kulturskolen og koble det nye biblioteket både til byen og parken. Bibliotekets form og organisering er inspirert av teaterets anatomi der bygningens indre organisering styres av teaterscenes logikk. “Scenen”, “scenetårnet”, “scenekjeller” og “sceneloft” er plassert i et sentralt bygningsvolum. Et vertikalt utstillingsrom strekker seg gjennom hele “scenetårnets” høyde. På toppen av “scenetårnet” ligger et 360 graders utstillingsrom. Etasjene er hovedsakelig tegnet som åpne plan som kan endres på kort og lang sikt. Bygningen er monumental og foreslått med steinfasade, men uttrykket er og åpent med store glassflater og klare inngangsparti. I parken er det etablert en scene med et organisk formet amfi rundt. Det er foreslått et plassrom og storslått inngangsparti til biblioteket i Skistredet. Her knyttes også biblioteket, Ibsenhuset og Kulturskolen sammen.

Bak "Scenerom" står følgende firmaer:
Transborder Studio AS (ARK) og Mosbach Paysagistes (LARK)

Transborder Studio AS (ARK):Øystein Rø Espen Røyseland Magnus Hermstad Peter Brekke Skråvik Are Hagen Maja Egge Sipus Ingrid Roede Christopher Caleb Hansen

Mosbach Paysagistes (LARK): Catherine Mosbach Javier Irigayay Lingyu Peng Yihui Wang

Rådgivere: Kari Gravklev (scenograf)
Even Smith Wergeland (kulturminnefag)
Bollinger + Grohmann (RIB og klima) v/ Mirko Klein Agnes Weilandt

Her kan du se en presentasjonsvideo av bestillingen arkitektene fikk.

Ibsenbiblioteket informasjonsfilm

Juryens medlemmer 

Vedtatt av formannskapet 29.01.2019

  • Ordfører Skien kommune - Trond Ballestad (SP)
  • Varaordfører Skien kommune - Trude Tvedt (AP)
  • Representant fra opposisjonen Skien kommune - Emilie Schäffer (H)
  • Prosjekteier/kommunalsjef BDK – Karin Finnerud
  • Biblioteksjef – Henriette Stoltz
  • Prosjektleder Ibsenbiblioteket – Gunn Marit Christenson
  • Fagrådgiver Ibsen – Anette Storli Andersen
  • Arkitekt fra kommunen/plansjef – Olav Backe-Hansen
  • Sivilarkitekt MNAL Jan Erik B-J Rossow, Arkitekt MNAL, daglig leder og partner Vill Mer og Partner Vill Arkitektur
  • Sivilarkitekt MNAL John Arne Bjerknes, ARCHITECT, PARTNER, DESIGN LEADER I NORDIC — OFFICE OF ARCHITECTURE,
  • Sivilarkitekt MNAL Berit M. Ivsersen, sivilarkitekt MNAL, Børve Borchsenius Arkitekter AS

Jurysekretærfunksjonen vil bli ivaretatt av NALs konkurransesekretariat. Juryens sekretær er: Konkurranseleder i NAL/sivilarkitekt MNAL Gisle Nataas.

Jurykriterier

Vedtatt av formanskapet 23.04.2019

Overordnet arkitektonisk grep:

Samlet skal de arkitektoniske grep medvirke til å få et nøkternt ikonbygg, som gir rom for

hverdagslivet og samtidig vekker oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt:

  • med referanser til og som tolker Ibsens verk.
  • gir form til Skien som den gode og inkluderende møteplassen.
  • skaper forbindelser mellom Ibsenbiblioteket, Ibsenhuset og byen, både visuelt og funksjonelt.
  • legger til rette for mangfoldig bruk, både effektiv hverdagsbruk, unike opplevelser og fordypning over tid.
  • integrerer funksjoner og tjenester i én institusjon på en arealeffektiv måte, der samme areal kan fylle flere funksjoner på ulike tider av døgnet.
  • gjør det lett å orientere seg og forflytte seg i bygget for publikum, i alle aldre og med ulike funksjonsnivåer.


Bærekraftige løsninger-miljømessig og økonomisk:

  • som etterstreber/beskriver løsninger som vil gi en vesentlig reduksjon i klimafotavtrykket (i forhold til sammenliknbare referansebygg).
  • har materialkvaliteter som tåler intensiv bruk over tid.
  • som sikrer lave driftskostnader i et livsløpsperspektiv.


Gjennomførbarhet:

  • konseptet skal kunne skaleres opp og ned, avhengig av endelige vedtak om økonomiske rammer og nasjonale oppgaver.
  • synliggjøre opp- og nedskaleringsmulighetene gjennom å prioritere hvilke deler av prosjektet som kan økes/reduseres dersom byggekostnadene skal tilpasses.
Til toppen